Gastroskopi, et nytt overgrep

Mandag ble jeg lagt inn på somatisk for å undersøke magen min nærmere. Jeg både kaster opp blod og har blodig diaré, noe som har vedvart en uke nå. 

Hun valgte å legge meg inn for å sørge for at jeg ble tilstrekkelig sedert under inngrepet og at hun skulle snakke med behandlere før undersøkelsen. 

Lang historie kort – det funket ikke!! De gav meg noe som skulle ha vært beroligende, men jeg kjente INGENTING!! Var fullstendig våken under hele undersøkelsen og ble holdt nede med tvang av tre sykepleiere mens en lege styrte slangen. 

Jeg gråter bare ved å skrive dette, for det er det værste jeg har vært med på. De LOVTE å sedere meg/at jeg skulle sove under inngrepet, men det ble ikke hørt til tross for at jeg sa i fra flere ganger. Jeg ropte stopp og at jeg ikke ville, men de hadde festet en strikk tungt hodet mitt med en ring som slangen gikk gjennom i munnen. En sykepleier holdt hendene mine fast bak ryggen, en holdt bena, og en lå over meg over hoftene så jeg skulle ligge stille. 

Jeg er nå lagt inn på døgn på DPS da ingen egentlig vet hvordan jeg skal komme meg videre. Det som absolutt ikke skulle skje har skjedd, og jeg er fullstendig knust! Alt jeg har klart å bygge opp av murer er brutt, det samme med tillit til helsevesenet. 

Har gått ned omlag 10 kg på en uke, og er langt i fra frisk. Samtidig vil jeg ikke la meg undersøkes noe mer på det sykehuset. Jeg skrev meg ut mot legens anbefaling på kvelden etter inngrepet, og jeg har ikke tenkt meg tilbake! 

 

Advertisements
Publisert i Ukategorisert | 2 kommentarer

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Sommeren i bilder 

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Sommer

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Oppdatering og svar fra Modum

Etter oppholdet på Modum har jeg vært i litt vakum. Fikk en real nedtur et par dager etter jeg kom hjem, var lagt inn på DPS fre-man og kom meg over knekken. Hyggelig at andre bryr seg nok om meg til å legge igjen stygge kommentarer, som jeg kan spore… Tusen takk!

Svaret fra Modum kom etter en uke. De vil ha meg inn igjen på et kort oppfølgningsopphold som forberedelse før jeg evt får tilbud om plass der om ca. 6 mnd. Dette for å prøve å gjøre meg mer stabil og sikker i meg selv. Egentlig er jeg veldig glad for at det ble sånn. Kjenner meg ikke 100% klar per i dag, og jeg kom jo rett fra innleggelse etter selvmordsforsøk, så at jeg er ustabil vet jeg jo. Godt at de så det samme tenker jeg.

Nå har vi lagt en slagplan for sommeren. Ferier bruker å være ganske trøblete for meg, men i år går vi «all in» og satser på en god sommer.

Publisert i Ukategorisert | 1 kommentar

Rykk tilbake til start


Det er sårt, vondt og vanskelig. Nedturen de prøvde å forberede meg på før jeg reiste til Modum er definitivt et faktum. 

I går kveld fant samboeren min meg gråtende på kjøkkengulvet. Hvor lenge jeg hadde sittet der har jeg ingen formening om. Jeg husker kun bruddstykker. Et av de er at jeg ber han finne fram revolveren så jeg kan gjøre en slutt på det vonde, skumle og vanskelige. Jeg ba legen på legevakten om det samme. Hjelp til å dø.. 

Det snur fort, jeg vet at det slipper taket igjen, men det er forferdelig når det stormer inne i meg som nå. 

Jeg er lagt inn, med tilsyn hvert tiende minutt, følge til alle måltider og samltale fire ganger i døgnet. Trygg, oppbevart – intil videre… 

Publisert i Ukategorisert | 7 kommentarer

Min dato

I hodet mitt har jeg satt en dato. En dato for konklusjon.

Første time hos fru. Psykolog siden midten av april i dag. Mulig hun ble litt skremt av noe jeg svarte på. Hun spurte meg om planene for sommeren. Planer, planlegge og avtale. Jeg bestemte meg for å ikke legge to i mellom, så sa det som det faktisk er. Jeg har en dato i hodet mitt, en dato hvor jeg skal gjøre en opptelling. En dato jeg har hatt i flere år, som er nærmere nå enn noen gang. En dato jeg blir skremt av.

Jeg venter på svar fra Modum, og det kommer før datoen. Det er en svært avgjørende faktor i om jeg skal veie for eller i mot. Jeg vet ikke hva jeg håper jeg skal få svar på, enten om de kan hjelpe meg eller ikke. Vet ikke hvilke deler av meg som bikker mot hvilken side. Det er vondt, sårt og jeg er livredd. Redd for egne impulser, tanker og planer. Redd for meg selv.

Det er det angsten gjør med meg. Jeg blir redd. Fordi jeg blir så redd blir jeg utrolig kreativ på måter å få ned redselen på.

I går gikk jeg til innkjøp av triggere. Bøker. Jeg har planlagt det en stund, men ville vente til jeg var tilbake fra Modum. På nattbordet ligger nå «Anorektisk» og begge bøkene fra Alvdal-saken. I natt har jeg sett på 13 gode grunner på Netflix. Klar for å grave meg ned i gørra. Det selvdestruktive, vanskelige og vonde.

Det er en tid for alt, også for livet.

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar