Siden sist

Har snart vært lagt inn i fem uker.. Dagene sniker seg forbi, sakte, men en etter en.

Tankene mine går spesielt til Tine ❤ Du ligger fortsatt på topplisten på snapchat, instagram og facebook. Seks år har vi kjent hverandre, i år kommer det ikke julekort fra deg. Jeg håper du har funnet fred og at du har det bra der du er nå ❤  Vil savne deg, alltid!

Akkurat nå er jeg på et sted hvor de driver etterbehandling etter innleggelser i psykiatrien. Det er drevet av kommunen og de samarbeider tett med fastlege i første omgang. Fru. Psykolog er ute i permisjon i november så jeg følges opp ekstra av fastlegen min i disse ukene. I tillegg er det ikke mange dagene før jeg skal tilbake til Modum Bad. Det er en stor motivasjon!!!

Var til fastlegen min i dag, og siden jeg er under behandling av kommunen gjør de alle mulige kontroller. De har blant annet funnet ut at jeg ikke får kjøre bil på de medisinene jeg står på nå, så legen min seponerte apodorm og halve dosen truxal. Det betyr null søvn… Hurra!! Det har gått en faen i meg, så da skal jeg slutte med alt av medisiner, i dag! Så får de plukke meg opp og sette meg sammen igjen etterpå. De vet jo at det er sånn jeg fungerer – alt eller ingenting!

Jeg kommer ikke til å anmelde forrige runde med drama. Tør ikke, våger ikke, livredd for å ikke bli trodd. Redd for å bli førstesidestoff i VG. Generelt veldig redd rett og slett. Mye, hele tiden!

Advertisements
Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Det er vanskelig å være meg nå

Tiden står stille samtidig som dagene flyr avsted. Har vært de siste fem dagene i Barcelona hvor jeg har tilbragt 80% av tiden i sengen. Det har vært store opptøyer og mye styr med politiet og annet drama. Vi har vært ganske skjermet fra det, bortsett fra at politiet vekslet skudd mot noen demonstranter rett utenfor stadion hvor vi var. Helikopter har hengt over oss hele tiden. 

Jeg har hatt lyst til å oppsøke opptøyene, stille meg foran i demonstrasjonen og si «skyt meg!!» 

Jeg er fortsatt skadefri. Det har holdt hardt, men det har gått bra så langt. Jeg har sovet og sovet disse dagene. The Good Wife og jeg har blitt bedre kjent og jeg tror det har vært med på å hjelpe meg gjennom dagene. Har hatt jevnlig kontakt med døgn på DPS og fru. Psykolog. 

Jeg trodde jeg var fri, men der tok jeg tydeligvis feil – igjen! Har ikke møtt noen av de på snart elleve mnd, også plutselig dukker de opp hjemme hos meg. Jeg fortjener noe annet. Noe annet enn å bli voldtatt i mitt eget hjem, slått og dopet ned av fire menn. 

På voldtektsmottaket var det snille og forståelsesfulle mennesker. De tok over hundre bilder av skader på kroppen min, sydde tre sting og tok alle mulige slags prøver. Både blod og urin, i tillegg til q-tips som de stakk inn i alle kroppens åpninger. Jeg hadde med meg en av miljøkontaktene fra døgn, noe jeg er veldig takknemmelig for. Hun sa ikke så mye, men støttet meg når jeg forklarte min historie og hjalp meg i forhold til sedering. I løpet av kvelden fikk jeg 50 mg vival til sammen. Heldigvis!! 

Skadetrangen er enorm, og de suicidale tankene veldig påtrengende. Goden med Modum henger høyt, ellers ville jeg ikke klart meg. Da tror jeg de måtte lagt meg inn og holdt meg der.  

Uansett – jeg er her. Utvendig er jeg like hel, innvendig fullstendig knust! Men jeg er her… Akkurat nå holder det i massevis 

Publisert i Ukategorisert | 3 kommentarer

Punktvis oppdatering av siste to døgn

Voldtektsmottaket – check

Gynundersøkelse – check

Panikk – Check

Selvskading – NEI!!! 

Publisert i Ukategorisert | 3 kommentarer

Gastroskopi, et nytt overgrep

Mandag ble jeg lagt inn på somatisk for å undersøke magen min nærmere. Jeg både kaster opp blod og har blodig diaré, noe som har vedvart en uke nå. 

Hun valgte å legge meg inn for å sørge for at jeg ble tilstrekkelig sedert under inngrepet og at hun skulle snakke med behandlere før undersøkelsen. 

Lang historie kort – det funket ikke!! De gav meg noe som skulle ha vært beroligende, men jeg kjente INGENTING!! Var fullstendig våken under hele undersøkelsen og ble holdt nede med tvang av tre sykepleiere mens en lege styrte slangen. 

Jeg gråter bare ved å skrive dette, for det er det værste jeg har vært med på. De LOVTE å sedere meg/at jeg skulle sove under inngrepet, men det ble ikke hørt til tross for at jeg sa i fra flere ganger. Jeg ropte stopp og at jeg ikke ville, men de hadde festet en strikk tungt hodet mitt med en ring som slangen gikk gjennom i munnen. En sykepleier holdt hendene mine fast bak ryggen, en holdt bena, og en lå over meg over hoftene så jeg skulle ligge stille. 

Jeg er nå lagt inn på døgn på DPS da ingen egentlig vet hvordan jeg skal komme meg videre. Det som absolutt ikke skulle skje har skjedd, og jeg er fullstendig knust! Alt jeg har klart å bygge opp av murer er brutt, det samme med tillit til helsevesenet. 

Har gått ned omlag 10 kg på en uke, og er langt i fra frisk. Samtidig vil jeg ikke la meg undersøkes noe mer på det sykehuset. Jeg skrev meg ut mot legens anbefaling på kvelden etter inngrepet, og jeg har ikke tenkt meg tilbake! 

 

Publisert i Ukategorisert | 2 kommentarer

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Sommeren i bilder 

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Sommer

Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar