Min grense

Hvordan skal man vite hva man skal si.. Eller hva man ikke skal si. Noen ganger finnes det ingen rette eller gale svar, og da får man ta til takke med det som kommer. Det enkleste er ofte det beste, selv om det kanskje ikke føles helt rett i den situasjonen man er i da.

 

Hvordan vet man når grensen er nådd? Er det når man føler seg tråkket på, mishandlet og voldtatt, eller er det når man har glemt nøklene, er tom for strøm på tlf og det regner? For meg er det nok når jeg vet selv at jeg ikke klarer mer. Men så stabler man bena under seg, plasserer hodet øverst og klarer jaggu litt mer. Grenser flyttes hele tiden, en tå over gjør jo ingen skade, sant? Plutselig står man der med begge bena plantet godt på utsiden av den ”grensen” man trodde man hadde. Hvem bestemmer når nok virkelig er nok?

 

For noen mennesker virket livet som en dans på roser. De går gjennom opplevelse etter opplevelse med gode minner og erfaringer, og lever stort sett på en rosa sky.. Jeg vil også oppleve den rosa skyen innimellom.. For noen virkelig ulykkelighet, ensomhet og mindre gode opplevelser som tsunamier. Det kommer plutselig, uten forvarsler og blir sakte men sikkert borte igjen.. 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Min grense

  1. Øyvind sier:

    Det er noe i det… noen tåler mer enn andre, og så har du ting som dagsform som spiller inn… men ja, tålegrenser har en tendens til å «tøyes» over tid, jo mer du klarer å jobbe deg gjennom. Stå på!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s