Om å gå i terapi

Det å gå i terapi er veldig personlig. Det er ekte, det er skummelt og det skal være 100% ærlighet. Det er mine forutsetninger for å gå i terapi hos min psykolog. Jeg ønsker hjelp til å få det bedre, og må forsøke det som blir foreslått av behandlingsformer og muligheter. Hadde jeg visst best så hadde jeg jo klart det fint selv, og hadde ikke hatt behov for hjelp. På bakgrunn av akkurat det prøver jeg virkelig å lytte til de forslagene som kommer. Jeg vet selv ikke hva jeg trenger, så heldigvis har jeg en psykolog som har litt bedre erfaring på ”sånne som meg”,

Jeg holder ingenting tilbake for min behandler. Hun er det mennesket som vet aller mest om meg. Hun kjenner mine dypeste hemmeligheter og vet om mine største oppturer. Jeg har ingenting som lenger kun er ”mitt”. Jeg har bestemt meg for å ta i mot hjelp, og da er det dette som må til. Dette er jeg villig til å ofre og jeg håper hver dag at det er det som skal til.

Mye av min problemstilling dreier seg jo om relasjoner til andre mennesker. For meg er relasjoner skummelt. Det innebærer frykten (bekreftelsen) for å ikke være god nok, flink nok eller yte nok. Ikke minst handler det om faren for å bli sviktet av et annet menneske. De aller fleste av mine erfaringer med andre mennesker er at de før eller senere svikter meg. De sladrer om meg, bryter taushetsplikten (helsepersonell) eller bryter løfter på andre måter. Jeg setter ærlighet aller høyest, ved siden av det at noen stoler på hverandre. Det skal være gjensidig ærlighet og respekt for hverandre og hverandres liv. Hvis jeg aldri gir noe av meg selv som kan såre senere, ja, da slipper jeg sviket og skuffelsen (bekreftelsen) over at noen ikke holder ord.

Jeg har blitt gjort oppmerksom på at jeg oppsøker situasjoner hvor jeg får bekreftelse på akkurat dette. Det vil i praksis si at jeg knytter bånd til mennesker som ikke har de samme verdiene som meg, og på den måten vil de svikte meg før eller siden. De vil bedra, lyve og sette seg selv først. For meg er dette med å stole på noen veldig veldig vanskelig!! Den eneste jeg stoler 100% på er meg selv. Da blir det vanskelig å slippe noen andre inn til meg, stole på noen fremmede. Skummelt!

Det å skulle jobbe med relasjonen til andre mennesker kan virke som en uoppnåelig oppgave. Spesielt fordi den jeg har aller dårligst forhold til er meg selv.. 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Boderline, Motivasjon og merket med , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Om å gå i terapi

  1. Frk. M sier:

    Hei! Fint og reflektert innlegg! Så bra at du har valgt å være helt ærlig med psykologen din, det samme har jeg. Det er ganske spesielt at noen vet så mye om deg, og man blir veldig sårbar, men det er godt også 🙂
    Ha en fin dag!

    • Sinnslidelse sier:

      Takk for hyggelig kommentar 🙂 Det koster å gå i terapi, men jeg håper så inderlig det er verdt det til slutt.

      Håper ærligheten vår kommer oss til gode senere!! (Det fortjener vi..)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s