Innlagt på skjermet avrusningspost

Skrevet tirsdag 1. april, men ingen aprilspøk!!

Nå har jeg endelig fått bekreftelse på at jeg skal slippe ut av fengselet. 9 døgn i fullstendig skjerming har vært de tøffeste dagene og nettene jeg kan huske. Her er det ingen tillit til meg som pasient, verken fra miljøpersonalet eller behandlerne. De tror det verste om alle, og skal bevist ikke skape en relasjon til pasientene. Her er alt fra medisinnedtrapping til de tøffeste og tyngste narkomane du finner i Norges land, pluss alt der i mellom.

 

Det å måtte kle av seg alle klærne for at de skal være sikker på at du ikke bringer stoff inn i avdelingen er for meg helt utenkelig. Jeg er ”uskyldigheten selv” når det kommer til misbruk osv. Har aldri tatt en pille for mye, aldri prøvd å røyke verken det ene eller andre. Det å bli fratatt alt du har med deg, puttet på et rom med beskjed om å vente.. Den ventingen, den er uutholdelig og tortur for meg. Ingen kontakt med omverdenen, ingen internett og ingen telefon. Alt du ser og gjør observeres og du får ikke engang ta en telefon uten at det er noen i samme rom.

 

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har også mine ting som gjør at jeg er plassert (frivillig) i en avdeling som denne. Jeg har fått noen medisiner jeg har blitt avhengig av pga. en skade. Jeg var blitt avhengig av et opiat og bad om hjelp til å komme meg av det før det utviklet seg til noen annet. At jeg skulle havne i en situasjon som jeg nå har vært med på har vært helt uvirkelig for meg. Jeg er livredd rus, drikker så å si aldri, og har aldri tatt en pille for mye før nå. Det positive er at jeg har klart å trappe ned raskere enn de hadde forespeilet på forhånd. Jeg har brukt én uke på noe de mente ville ta tre uker. Det har vært den tøffeste uken jeg har vært med på, men jeg har bestemt selv, tatt ansvar – og jeg har klart det!! Så en liten klapp på skulderen til meg.

 

I morgen skal jeg flyttes til en åpen post, og jeg har allerede pakket ferdig. Jeg gleder meg til å få igjen deler av livet mitt. Det er fortsatt tøffe tak fremfor meg, men jeg håper jeg nå er over det verste. For de aller fleste er det nå den egentlige jobben begynner. Jeg er forberedt på tunge dager med mye angst, men jeg er målbevisst og ikke minst klar. Det er NÅ det gjelder!!

 

Jeg skal trappes opp på noen andre medisiner nå som jeg er helt ferdig med noen andre. Håper det også gjør at det blir litt mindre smertefullt å være meg med tiden som kommer. Jeg har flotte mennesker som bryr seg om meg rundt meg, og alt er tilrettelagt for at dette skal bli best mulig for meg. Det er ingen som legger noen under steiner eller later som om ting er enkelt lenger. Det er åpenhet og klarhet i alle planer og avtaler som er laget.

 

Jeg er kanskje litt optimistisk akkurat nå!!

 

(Det er vanskelig og skummelt, og jeg vet ikke hvor mye lenger jeg orker å late som…)

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Innleggelser og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s