Historien om en bindestrek

Livet er en sirkel som starter med fødselen og ender opp med døden. Om alt annet er usikker og løgn, så er i alle tilfelle det sikkert her i livet.

 

Men reisen mellom disse to punktene kan for mange være både kronglete og vond, en reise som består av både kjærlighet og hat, glede og skuffelser, svik og bedrag, feiltrinn og suksess, et liv som inneholder både gråt og latter, gode og vonde stunder. Det er ikke snakk om ”alt eller ingenting”. Det ville være å tenke i for ekstreme kategorier, hvor alt ville være enten beksvart eller kritthvitt, perfekt eller mislykket, ekstase eller ulykke. Det er en helt urealistisk, umenneskelig og stressende måte å tenke på. Mennesker og foreteelser er altfor komplekse til å kunne reduseres til å være enten – eller, de er både – og. Mennesker er både gode og onde, modige og feige, glade og triste, flinke og klossete, kloke og dumme.

 

Ingen foreteelse er perfekt eller mislykket, alt avhenger av hvordan man ser på saken. For oss som er amatører, utfører turneren i tv-overføringen en perfekt øvelse, men han selv kanskje ser på den som totalt mislykket. ”Det kommer an på øyet som ser”.

 

Det er en berg-og-dalbanetur fra de store høyder til de dype daler. For noen er det et liv på skinner, og for noen er det en evig kamp for tilværelsen. For noen er det et opphold på fjelltopper, og for noen er det et liv i de dype daler omgitt av skygger hvor de enn går. Det er vanskelig å vite på forhånd. Som oftest er det vi selv som staker ut veien, men utgangspunktet kan være forskjellig. Noen er født med en sølvskje i munnen og andre med en grøtsleiv. Utgangspunktet vil alltid være forskjellig, men det er opp til oss hvordan vi vil styre vårt eget liv.

 

Vi kan ikke, og må ikke sitte og vente på at noen andre skal dukke opp og leve livet for oss. Vi må leve det selv. Vi må skape vårt eget liv, være vår egen skytsengel.

 

Å kunne stå opp om morgenen og bare våre glad – hver dag – er det bare en illusjon og en romantisk idé som ikke er praktisk mulig å leve oppleve som livstilstand? De som har alt, opplever kanskje de livet slik? Setter de pris på det de har, eller er det en evig jakt på mer, penger eller makt, eller begge deler?

 

Røver vi barndommen fra våre barn og oss selv fordi vi ikke har tid? Vi har ikke tid, for det er så mye vi må eie for at vi skal kunne ha det godt i livet, som vi likevel ikke har tid til å nyte.. For hva står vi igjen med til slutt? Jo, før eller siden ender vi opp med en gravstein. Hva er det på gravsteinen som forteller oss hva slags liv vi har hatt? Svaret er en enkel bindestrek.

 

Bindestreken mellom fødselsåret og det året vi går bort, er for de fleste av oss symbolet på det livet vi har levd. Denne bindestreken på gravsteinen rommer hele livet vårt, og i mange tilfeller er det eneste som forteller at vi har levd.

 

Tenk på det når du haster av sted fra den ene møtet til det andre, eller stresser av andre grunner. Uansett hvor god eller liten tid du tar deg, rik eller fattig, så ender livet ditt opp som en bindestrek mellom to årstall. Denne bindestreken på en centimeter kan du strekke ut til hele livsperioden din. Så kan du merke av hvor du gjorde hva og når.

 

–       Kanskje burde du stoppe opp litt mer?

–       Kanskje burde du fokusert mer på de små gleder enn søken etter store ting?

–       Kanskje burde du gått litt mer barbeint i gresset?

–       Kanskje burde du ledd litt mer.

–       Kanskje burde du av og til gjort det du virkelig hadde lyst til, og ikke det du burde gjøre?

–       Kanskje burde du brukt litt mer tid på deg selv og dem rundt deg?

 

Hvem vet – det er ingen enn deg selv som kan avgjøre det. Men når livet ditt er blitt en bindestrek på en gravstein, så er det for sent. Det er i alle tilfelle sikkert.

 

Vi mennesker er nå en gang slik at for å kunne nyte det vi har, må vi se det i kontrast til det vi ikke har, eller det vi kan miste. Vi tar alt som en selvfølge – helt til vi plutselig innser at vi kan miste det. Da får plutselig de ”små verdier” en altoverskyggende verdi, og vi forstår ikke hvorfor vi ikke har sett det før. Da blir nærheten og omsorgen den viktigste. Det er som i et ekteskap. Vi setter ikke pris på det vi har, vi tar hverandre som en selvfølge, helt til den dagen den andre parten sier hun eller han vil forlate deg. Da reagerer du, men da kan det være for sent. På samme måte som med livet, så kan også et ekteskap ende opp som en bindestrek. Gift 1980 – skilt 1985.

 

Da er det blitt en bindestrek, det også.

 

Ps: Dette er et utdrag fra en bok jeg leser om dagen skrevet av Egil Foss Iversen. Boken heter «Det sitter i hodet! Veiviser til bedre selvinnsikt» og den anbefales på det sterkeste til absolutt alle!! 

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Motivasjon og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Historien om en bindestrek

  1. Frk. M sier:

    Viktige tanker! Takk for tipset.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s