Kronisk suicidal

Jeg har nå kommet hjem etter en åtte uker lang innleggelse. Det er deilig å ”slippe fri”, samtidig som det er veldig skummelt. Det er mange ting som skulle vært jobbet med under innleggelsen som ikke ble gjort, og det får jeg jo smake på nå på egenhånd i stedet.

I går var jeg hos frk. fastlege for å få fornyet noen medisiner og gi henne en oppdatering av innleggelsen osv. Hun var meget skeptisk til hele innleggelsen og behandlingen jeg mottar i utgangspunktet. Synes jeg står fast, kommer ikke videre og tråkker i samme gjørmen hele tiden. Kan jo for så vidt være enig i det!! Enda så lojal jeg er mot behandlingen av frk. psykolog, fysio, døgnenheten osv, så er det ikke til å legge under en stol at jeg har vært fryktelig mye innlagt, uten de helt store resultatene.

Jeg dro fra fastlegen til DPS for å hente ut epikrisen (de bruker nemlig ikke å komme frem i posten til fastlegen min før et par uker…) etter en times samtale om div medisiner. På DPS kunne de fortelle meg at epikrisen ikke var skrevet og at hun som skal skrive den (overlege på døgn, min behandler under innleggelser) var borte til neste mandag. Altså ingen epikrise og oppdrive, og jeg er straks tom for medisiner.

Neste alternativ jeg så for meg var da å få en kopi av epikrisen fra avrusningsposten og kopi av innkomsnotatet mitt på DPS, pluss kopi av medisinarket mitt fra døgnavdelingen. Det fikk jeg ikke uten at en lege kunne godkjenne at det var forsvarlig.. Etter enda mer styr frem og tilbake fikk vi fatt i en lege som selvfølgelig mente at joda, jeg skulle få de papirene. 

Tilbake til fastlegen blir jeg sittende å vente på tur på venterommet. Jeg blar forsiktig gjennom papirene, litt nysgjerrig på hva de har skrevet. Det er saklig og for så vidt riktig det som står der helt til jeg kommer over en setning som satte spor i meg.

«Pasienten vurderes som kronisk suicidal. Ikke akutt ved innkomst»

Så, jeg er visst kronisk suicidal jeg da. Jeg vet at de før har skrevet at jeg har en fornøyet suicidalfare grunnet mine diagnoser og tilstand, men nå er det visst blitt kronisk, altså at det ALLTID vil være sånn..

Jeg fikk ingen nye resepter av fastlegen min, og det er kanskje unødvendig å si at jeg forsvant langt ned i et dypt sort hull. Her er jeg enda!!

Kanskje det var dette som skulle til? Jeg skal søren klype være godt oppegående for å være psyk!!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Boderline, Innleggelser, Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

2 svar til Kronisk suicidal

  1. Frk. M sier:

    Herregud, for et sjokk du må ha fått! Jeg reagerer veldig på bruken av kronisk innen psykiatri. Hvordan kan man si at noen er kronisk deprimert eller suicidal?? Å fortelle noen at de kommer til å ha det sånn for alltid er veldig alvorlig og deterministisk.

    Samtidig må du ikke la det dra deg mer ned, selv om jeg skjønner at det føles vondt. Antakelig menes det bare at det har vært sånn hittil og at det er sånn det fortsatt er. Kan du ta dette opp med psykologen din kanskje? Tror det er lurt å snakke med noen om dette, så du kan få fakta på bordet og klarhet i ting.

    • Sinnslidelse sier:

      Jeg er vel egentlig ikke så veldig sjokkert over ordlyden i seg selv, men meningen bak den.. Det kjennes ut som om de ikke har noen tro på meg lenger, at jeg er gitt opp.

      Psykologen min skal definitivt få høre dette. Synes det er helt sykt at de kan skrive at noe er kronisk, men ikke akutt i første omgang. Jeg veksler mellom å ville kjempe enda mer, til å gi opp – og alt der i mellom.

      Rett og slett tatt litt på sengen tror jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s