Tilbakeblikk

Pip – pip – pip – pip

«puls på 148. Stigende» 

Pip – pip – pip – pip

«Blodtrykket er lavt, men stabilt»

Jeg har noe i nesen. En slags slange, og det gjør vondt. Det er en blodtryksmåler som blåser seg opp rundt venstre overarm

«Nå tror jeg hun våkner til. -Hallo, kan du høre meg?» 

Alt snurrer rundt. Stemmen forflytter seg i rommet jeg ikke klarer å orientere meg i.
Pip – pip – pip – pip
«Kan noen skru av den pipen?»

Det skjærer i margen. Den forbanna pipingen!

«Hvordan føler du deg?» spørsmålet kommer uventet, men skarpt fra venstre. «Kan du høre meg?»

«Ja, jeg hører deg. Kan du la meg være i fred nå?»

Skritt som forflytter seg i rommet, hastige skritt også en dør som åpnes. Lys strømmer inn gjennom dørglippen. Skarpt lys fyller rommet jeg ligger i. Rommet mitt, på «min» DPS. Her hvor jeg skal være trygg.. 

Hva i alle dager har skjedd? Jeg skjønner ingenting!! Hvorfor stresser alle så fælt? Jeg vil bare sove. Prøver å snu meg vekk fra lyset, men blir holdt igjen av to sterke armer. 

Først når noen tar tak i meg kommer jeg til meg selv. Jeg er koblet opp med en haug med ledninger, en blodtrykksmåler på overarmen og en pulsmåler på pekefingeren. Lyset er avslått, men døren står på vidt gap så det er lyst. Jeg er klam og svett, det dunker i hodet. HARDT!! Jeg snur på hodet og sier «Ja, jeg kan høre deg. Og kan vi skru av den pipingen?»

Vi kunne visst ikke skru av pipen. De mente visst den var nødvendig en stund til.. 

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s