Når man burde sove

Medisinendringene kjennes!! Jeg sover maks to timer i løpet av natten, gjerne ikke før 04.00. Det er fryktelig slitsomt. Jeg er sliten! Jeg er lei!!

Abstinensene har vel stort sett gitt seg, men rastløsheten er stor. Hver gang jeg setter meg ned blir jeg stresset og må reise meg igjen. Må hele tiden gjøre noe, noe som betyr noe. Om det så er å vaske vinduer, strikke, løpe en tur, skrive osv, jeg må gjøre noe – hele tiden! Håper jeg ikke går på en smell nå, men beholder litt energi og klarer å komme meg over kneika. Det hadde gjort godt for motivasjonen min og til alle i behandlingsteamet mitt.

Jeg burde egentlig sove. Men når blodet bruser og tankene kverner er det ikke så lett. Det er det med å stå i det, i situasjonen, mens det pågår. Jeg tror det er nå. Det er NÅ det gjelder. Ikke i morgen, ikke i går, men nå.

Jeg lurer på om man egentlig må «bestemme» seg for å bli frisk eller om man kan bli frisk sånn helt av seg selv? Hører (og vet om) de som plutselig fikk nok av (p)sykdom og bestemte seg for at nok er nok. Tok de grepene som trengtes og kom seg ut av karusellen.

Kanskje er jeg da egentlig feig og alt som ikke «vil» nok?!

20140601-012306-4986967.jpg

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s