Sannhetens time

Jeg har for første gang satt ordentlig ord på noe jeg lenge har synes vært vanskelig. Jeg er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse..

Det er tøft, jeg vil (ikke) ut i den retningen. Jeg har nå i løpet av innleggelsen på DPS blitt presset i forhold til mat. De har spist alle måltider med meg, vi har laget kostliste og jeg har fulgt den, nesten til punkt og prikke.

Nesten!! Det er der problemet kommer inn.. De gangene jeg har spist for mye har det blitt enkelt å enten løpe til jeg kaster opp, eller stikke fingeren i halsen. Jeg har mine rutiner og mine mål, men jeg ser at det nok må endres hvis jeg skal snu denne trenden i tide.

Gode råd mottaes med takk! Jeg føler meg på skjelvende grunn…

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Hverdag, Motivasjon. Bokmerk permalenken.

4 svar til Sannhetens time

  1. Jeg tenker at du har tatt første steget allerede-du ser at det er i ferd med å utvikle seg til et stort problem. Stå på!

  2. Frk. M sier:

    Så utrolig trist å lese at du går igjennom dette nå! Det som er bra er at du erkjenner situasjonen og at det ikke er bra for deg.

    Jeg har bare ett råd, ta i mot all hjelp du kan få og gjør nøyaktig som de sier. Tro meg, du vil virkelig ikke gå denne veien. Det er ikke verd det!

    SF er «bare» et symptom på problemene som ligger under. Fokuser heller på å jobbe med dem og identifiser hvorfor du har et behov for å kontrollere matinntaket ditt.

    Håper virkelig det går bedre med deg snart. Fortsett gjerne å skrive om hvordan det går her på bloggen 🙂 Dette klarer du 🙂

  3. Tine sier:

    Bare det at du har innsett at du har et problem er jo et STORT steg i riktig retning 💖

  4. Sinnslidelse sier:

    Takk for gode kommentarer. Jeg er faktisk litt skremt over hvor tilfredsstillende det kan være med mat.. Det er skummelt hvor fort det går!!

    Jeg prøver å ta til meg alle råd, alle i mitt team skal ha et fellesmøte en av de nærmeste dagene for å dobbeltsjekke at de alle sammen trekker i samme retning og har fokus på de samme tingene. Jeg føler at det blir tatt på alvor, jeg er bare handlingslammet selv.. 😦

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s