Kort vei fra tvang til utskrivelse

Jeg er hjemme. Har vært det siden fredag for snart en uke siden. Ble jo lagt inn på nødrett og de ville ikke skrive meg ut før jeg fikk komme tilbake til DPS så jeg kunne få tillit til de igjen. Fikk beroligende da angsten var oppunder taket, og jeg klarte å bruke ord fremfor handling.

Dagen etter blir jeg rett og slett kastet ut. Så mye for tillit til systemet!! Jeg dro derfra egentlig i sjokk, og stoppet innom fastlegen min på veien hjem. Fra A4 fikk jeg med meg seks valium og en klapp på skulderen. Jeg var så sint!!

Fredag kveld ble brukt på legevakten hvor jeg heldigvis traff en lege jeg kjente fra jeg var på avrusningen. Hun forstod at jeg ikke hadde hatt en god opplevelse og at jeg følte meg som kasteball. Det vi ble enige om var at jeg fikk med meg noen skikkelige sovepiller med håp om at jeg skulle få litt overskudd etter noen timers søvn. Søndagen kom mamma oppover og hun har vært her siden. Det går greit, men i dag ble jeg alene for første gang på over en uke og PANG det var panikken igjen… Jeg blir så sliten og sint på situasjonen. PTSD og borderline herjer med kroppen min, og jeg føler meg som tilskuer til en film jeg ikke aner utfallet av.

Nå står jeg foran en langhelg med oppussing og siste finish på semesteroppgsven min. Søndag reiser selskapet hjem igjen, og jeg blir stilt overfor de samme utfordringene på nytt. TSL skal følge meg opp tett, men allikevel føles det utrygt og skummelt.

En dag av gangen, håper bare jeg får sove litt i natt nå i første omgang. Jeg lever, eller jeg eksisterer, enda. Hva som skjer videre vet jeg ikke. Prøver å ikke tenke for mye, men ta det som det kommer. Blir det vanskelig så har jeg et system jeg (nesten) stoler på i ryggen, jeg må «bare» tørre å si i fra før det går for langt.

IMG_6687.JPG

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

6 svar til Kort vei fra tvang til utskrivelse

  1. Frk. M sier:

    Blir sint av å lese om hvordan du blir kastet rundt i systemet. Det er ikke sånn det skal være. Kjenner følelsen av maktesløshet i eget liv, vondt. Håper du får det bedre snart!
    Fint bilde til slutt forresten 🙂
    klem

  2. Lilly sier:

    Er så kleint når de sier noe og så kaster mennesker rundt slik, de kan jo ødelegge mer enn de hjelper i de systemene. Uff så leit det ble slik, håper det roer seg og blir litt bedre nå fremover ❤

    Legger igjen gode og trygge klemmer og ønsker deg lykke til med oppgave og oppusing, du er utrolig sterk som klarer alt dette, det er en enorm styrke ❤

  3. Tine sier:

    Gaaaaaaaaaad. Har lyst å knuse noe i frustrasjon over hele psykiatrien i midtnorge

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s