Hva nå? – trigger warning

Jeg er sliten nå. Sliten av store svingninger!! Det går så fort rundt og falhøyden blir bare større og større.

På søndag tok jeg en overdose i avdelingen, ble litt usikker på inntaket så ble vel litt redd, og det endte med at jeg sa i fra til noen. Ble kjørt i gul bæ-bu-bæ-bu bil ned til sykehuset. Slapp pumping av en eller annen grunn. Haddde tatt to brett med apodorm og et brett med noen sovepiller fra USA som fåes på resept der borte. Jeg ville bare sove, sove lenge!! (kanskje jeg slapp å våkne igjen…)

Inn med motgift i den ene armen, og væske i den andre. Jeg ville reise meg, men fikk beskjed om å sove. Plutselig var det ikke så spennende med den derre søvnen. Jeg ville jo dø, og da måtte jeg få mer medisiner. Jeg fikk en fastvakt som satt hos meg, konstant. Ganske slitsomt å ikke få prompe i fred en gang kan jeg hilse og si.

Jeg gikk fra rommet mitt etter å ha tatt alle pillene og var sikker på at jeg hadde møtt alle rundt meg for siste gang. Den følelsen dro jeg med meg ned på sykehuset, så jeg drev rett som det var å tok av veneflonen så det ble blodsøl i senga. Det blir nesten som et bevis på hvor vondt jeg har, altså hvor mye blod som ble der.

I morgen skal jeg til fysio igjen, vi jobber med boken Tilbake til NÅTIDEN fra Modum. Akkurat nå kan vi godt lage julebål av hele boken for min del. Jeg har bestemt meg for å gi bort en god klem og takke for alt. Takk for alle de jævla følelsene jeg nå sitter med uten å ha i nærheten av kontroll over. Hadde jeg aldri begynt i behandling hadde jeg nok ikke kjent på alle de vonde følelsene som nå stormer inne i meg. Det er så vondt, personlig, sårt og fremmed – og det skremmer livet av meg!!

Ja, jeg kan si at nå har jeg ikke kontroll lenger og bli flyttet til en avdeling på et annet psykehus med høyere sikkerhet, men hva da da? Erfaringen min derfra er at jeg ikke blir tatt på alvor fordi jeg aldri har hatt et seriøst forsøk på å ta livet mitt. Da virker det temmelig døft og stole på at de faktisk skal ta meg på alvor. Sist ble jeg jo skrevet ut etter 36 timer med en pose valium og en klapp på skulderen. Helt på tryne mener nå jeg!!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

4 svar til Hva nå? – trigger warning

  1. Øyvind sier:

    Legger igjen en klem hvis det er greit.

  2. Tine sier:

    huff. psykiatrien i Trondheim suger balle. her er det litt mer motsatt. De gaar runder paa alle pasientene for aa sjekke om de er i live osv….

  3. Å lese dette igjen nå i dag, og vite at du i etterkant har levert en eksamensoppgave….. WOW! Det sier mye om hvor mye krefter og stahet som finnes i deg! Førr ei dame!

  4. Sinnslidelse sier:

    Eksamen bel levert med et nødsskrik. Er rart å se tilbake på denne tiden nå i etterkant. Jeg kan fortsatt kjenne på følelsene, men jeg erfarte at det faktisk gikk fint. Jeg ble ikke forlatt og hun er her fortsatt for meg. Det setter i gang vanvittig store svingninger og det er veldig altoppslukende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s