Vanskelig

Tirsdag hadde jeg en krevende time hos min psykolog. Vi fikk jobbet gjennom sterke og betydningsfulle ting for meg, og jeg gikk tilbake til avdelingen og var egentlig i godt humør (lagt inn på DPS). Da jeg ble alene og tenkte gjennom timen ble tingenes tilstand plutselig en helt annen. Jeg ble redd for å ha lovet for mye, sagt for mye eller for lite. Det ble vanskelig, veldig vanskelig.

Klokken var da sånn ca. midt i rapport, noe alle som har vært lagt inn vet at er en «hellig tid» hvor ingen vil forstyrres. Jeg trakk meg derfor unna og prøvde å flytte fokus over på en film og noe strikking. Da jeg var sikker på at rapporten var ferdig satte jeg meg på stua i påvente av at kontakten min skulle ta kontakt med meg. Jeg har veldig problemer med mannlige kontakter så lenge de er under 40 år da jeg bare dissosierer og tror de skal forgripe seg på meg (akkurat som alle andre gangene). Dette er de særdeles dårlig til å respektere og jeg ble da satt opp med en mannlig kontakt på ca. 30 år. På avdelingen var også en kvinne jeg stoler på, på jobb den kvelden. Jeg tok kontakt med E (damen) og sa at jeg hadde det vanskelig og trengte noen å snakke med. Ja, det kunne jeg få, måtte bare ta det opp med kontakten min (altså er jeg da akkurat like langt…). Jeg sa rolig at jeg synes det er vanskelig og at det ikke dreier seg om han spesifikt, men gjelder alle menn i den alderen. Reaksjonen hennes var at hun snudde ryggen til meg og gikk sin vei.

DA gikk rullgardinen virkelig ned med et smell. Jeg satte meg ned og ble sittende i kantina i dissosiasjon i over halvannen time uten at noen fikk kontakt. Da jeg kom til meg selv igjen sitter da denne mannlige kontakten min ved siden av meg. Jeg reiser meg opp og går fra kantina inn på rommet mitt. Så langt har jeg det klart for meg rekkefølgen. Videre skjedde følgende i noe uklar rekkefølge:

– Overdose av sovepiller
– Dissosiasjon
– Samboer brølende i avdelingen
– Mer medisiner utlevert fra avdelingen
– Ambulanse
– Overvåkning
– Motgift
– Sondeernært

Altså ikke et veldig godt døgn!!

Jeg måtte snakke med en krisepsykolog på sykehuset før jeg fikk reise og hun skulle sørge for at jeg skulle tilbake til DPS. Etter en time hos min fysioterapeut på poliklinikken ble fru. psykolog koblet inn og beskjeden var som følger: jeg var skrevet ut og fikk bare reise hjem.

Say what?!

Psykologen min ringte meg senere etter avtale da hun skulle sjekke litt plass for meg å være. Jeg følte meg ikke trygg på å reise hjem igjen alene. Fikk beskjed om at jeg kunne få komme til A2, men at det var fult hus der og sjansen for at jeg ville føle meg avvist var veldig stor. Avvisning setter i gang et helvete hos meg, og etter gårsdagens hendelser i minne ble vi enige om at jeg skulle prøve å være hjemme. Alene.

Så skjedde følgende på nytt, fortsatt uklar rekkefølge:

– Ny overdose, STOR
– Ambulabse
– Samboer kommer
– Pumping
– Overvåkning
– Kullbehandlet
– Krisepsykolog på nytt (samme damen, ganske festlig møte faktisk!)
– Væskebehandlet
– Skrevet ut og dro hjem

Puh sier jeg!!

Alt jeg ville var å be om hjelp før det ble for vanskelig og her endte jeg opp… Skummelt!! Alt jeg ville var å dø og ingen betydde noenting for meg lenger.

Etter en rolig helg har jeg nå samlet litt mer krefter og er klar for en ny uke. For et kaos, for et liv – er det virkelig sånn det skal være?!

2015/01/img_6972.jpg

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

4 svar til Vanskelig

  1. Øyvind sier:

    Enkelte burde ikke jobbet med mennesker 😦 .

  2. Det er så urettferdig. Og det er så urettferdig at et så godt menneske som deg skal oppleve så vonde ting, gang på gang på gang. I utgangspunktet holder det mer enn nok å ha opplevd det man har, så kommer ptsd og dissosiasjon og sørger for at du ALDRI får fred. Og så skal man bli behandlet dårlig i tillegg. Kan ikke annet enn å ta av meg hatten for din utrolige innsatsvilje, og gi det en stor bamseklem

  3. Den grønne sier:

    Atte går an?!? Sukk sier jeg bare. KLEM!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s