Borte bra, men borte best?

Jeg har kommet meg hjem etter å ha vært elleve dager på ferie sammen med samboeren min og svigerforeldre. Vi har reist «over-seas» og hatt en fin tur til meg å være. Jeg er ikke glad i å reise, men det har gått greit. Jeg har sovet bra, spist bra og klart å nyte de små øyeblikkene. De siste dagene var det litt tyngre, men tanken på at jeg straks skulle hjem holdt motet oppe.

Da jeg kom hjem gledet jeg meg til å møte fru. psykolog igjen, sove lenge og fortsette å nyte små øyeblikk. Sånn har det ikke blitt. Humøret mitt svinger mer enn været her hjemme og jeg er glad, trist, sint, oppmerksom, stresset og hysterisk – gjerne alt på en gang! Det er fryktelig slitsomt og jeg begynner å gå litt på felgen igjen. Tok en telefon til psykologen min i dag tidlig og hun satte opp en time til meg i morgen. Egentlig skulle jeg ikke dit før på mandag igjen, men det føltes plutselig helt umulig.

Mandag skal vi evaluere kriseplanen min igjen, og jeg å forberede en menyliste over tiltak som skal få meg ut av dissosiasjon og vanskelige situasjoner under innleggelser. Det er jo ikke til å legge under en stol at de siste innleggelsene har endt i enten selvskading eller overdose med påfølgende behandling på somatisk. Det er vanskelig å vite om det ville blitt sånn dersom jeg hadde holdt meg hjemme i de kritiske øyeblikkene eller ikke. Tror ikke innleggelsene er den største årsaken til at det blir sånn, men det er ekstremt triggende å være i avdeling. Så mange relasjoner jeg må forholde meg til osv. Blir rett og slett litt kaos.

Jeg trekker pusten godt ned i magen og holder meg fast i stormen av følelser litt lenger. Det blåser fælt nå, og kastene er så store og sterke. Men jeg har tro på at en time med fru. psykolog gjør det litt enklere å være meg i morgen.

Jeg har forresten fått ny sang på repeat knappen min. Original med Cir.Cuz. Utdrag fra tekstens refreng:

Så, si meg hva er du redd for?
Går det galt, er det ment sånn.
For du blir alt du har drømt om, det kommer en dag.
Du er del av en plan, så si meg;

Hva er du redd for?
Går det galt, er det ment sånn.
For du blir alt du har drømt om, det kommer en dag.

For du er original.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

2 svar til Borte bra, men borte best?

  1. Tine sier:

    For meg er det alfa/omega hvordan personalet i avdelinga reagerer i allefall. Noen ganger kan de bidra til at en «uskyldig» situasjon eskalerer voldsomt fordi personalet lager drama. Sånn som feks når vi var innlagt og T reagerte helt på trynet den gangen.
    Kanskje hadde det artet seg helt anderledes om. Hun isteden for å blinsurnhadde gitt deg en klem og spurt hva som gjorde at du hadde det så vanskelig.

    For meg funker i allefall kjeft ekstremt dårlig.
    Bare noen tanker. Klem 💖

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s