Når minner har egen vilje

Mine minner om ting som har skjedd med meg er noen ganger veldig uklare, og andre ganger helt selvsagte. Det er vanskelig å forholde seg til de, for plutselig så bytter de side og betydning. Jeg har et ok forhold til mine minner. Det vil si, jeg vet at de er der, vet nesten hva de dreier seg om, men ønsker ikke å ha kontakt med de gjevnlig. Det er ikke alltid minnene er helt enig med meg der.

Akkurat nå er ikke minnene og jeg venner. Vi er ikke enige om hvem av oss som skal regjere. Vi krangler og sloss, og blir enige om at vi er uengige. Minnene er mine, de er en del av meg, men de skal ikke få styre skuta som er mitt liv!

Minnene mine er dystre. De er mørke og inneholder store hemmeligheter. Noen av de vet jeg ikke om selv engang. De er lumske og gjemmer seg for fremmede. Når noen vil hilse på minnene er det ikke alltid de vil hilse på tilbake, og da gjemmer de seg så jeg ikke kan finne de. Jeg vet de er der et sted, men jeg ser dem ikke. Hvis jeg lytter veldig forsiktig kan det hende jeg hører de suse som vinden. Mine minner tåler ikke dagens lys..

Hvordan forhold har du til dine minner?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s