Gjennombrudd!!!

Jeg har hatt noen dager inne på akuttavdelingen nå denne uken. Jeg kjente igjen alle symptomene på at nå går det feil vei, og valgte å ta tak før jeg mistet kontrollen helt. Min psykolog og jeg har fått til et veldig bra samarbeid med akutten så de fleste innleggelsene mine blir bra for meg i den situasjonen jeg er.

På tirsdagen denne uken glemte de meg i avdelingen. Det var ingen innom meg fra kl. 13 til kl. 19.30. For meg er det veldig utløsende for avvisningsfølelsen som er så utrolig vanskelig. Jeg mistet litt fatningen så ikke søren om jeg skulle oppsøke noen av de som var på jobb. Nå i ettertid kan jeg se hvor dumt det er, men i situasjonen klarer jeg ikke tenke klart og handlingene mine blir utifra impulser, ikke rasjonell tenkning.

Da klokken var halv åtte holdt det på å gå virkelig galt. Jeg hadde alt fiks ferdig så jeg kunne skade meg, skikkelig. Jeg følte jeg fortjente at de glemte meg, ingen kom til å savne meg uansett. Veldig vanskelige følelser å sitte med helt alene innesperret på psykiatrisk. Jeg forlot avdelingen, var ute i nesten en time uten at noen fikk det med seg. Plutselig slår det meg at det å skade seg går bare ut over meg selv og ikke den personen som faktisk hadde glemt meg. På en eller annen absurd måte ønsket jeg å straffe henne, få henne til å forstå hva det gjorde med meg og hvordan det fikk meg til å føle meg. Det var akkurat som om noen dro i snoren til en lyspære!

Så i stedet for å skade meg gikk jeg ut av rommet mitt og oppsøkte hjelp. Jeg brukte ord i stedet for handling. Jeg klarte etter en stund å si noe om hva som rørte seg i meg, og jeg ble hørt. Hun forstod, lot meg få rom til å føle, gråte og le. Det var som en uendelig rollercoster som aldri tok slutt.

I stedet for å lage drama med handling lagde jeg forståelse med ord. Ordet mentaliseringssvikt datt ned i hodet på meg, og jeg lo da jeg forstod hva som egentlig kunne ha skjedd. Jeg er glad det gikk bra denne gangen. Det er en første gang for alt!

image

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Innleggelser, Motivasjon, Ukategorisert og merket med , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Gjennombrudd!!!

  1. Molly sier:

    Dette var virkelig sterkt å lese! Det må ha kostet deg utrolig mye å ta det skrittet… Tror jeg skjønner ganske godt hvordan det er selv om jeg aldri har opplevd nøyaktig det samme. Jeg er veldig imponert! Fint at du blogger igjen synes jeg. Klem Molly

    • Sinnslidelse sier:

      Takk for det. Jeg snakket med psykologen min om det på onsdagen og hun felte noen tårer for meg. Tror ikke det har sunket ordentlig inn til meg enda, men følges godt og ikke måtte skamme meg over selvskading i etterkant.

      Får se hvordan det går med bloggingen etterhvert. Foreløpig ser det lovende ut. 🙂

  2. Molly sier:

    Wow… det sier mye om hvor engasjert hun er i deg! Fantastisk 🙂

  3. Så utrolig stolt av deg og jobben du gjør!

  4. Og jeg håper virkelig du fortsetter å blogge. Du er utrolig dyktig

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s