Dagen før dagen

I morgen er dagen hvor jeg skal møte min nye, midlertidige behandler for første gang alene. Traff han fem min sammen med min psykolog siste timen til henne, og fikk et forsiktig lite førsteinntrykk i trygge rammer. Nå har psykologen min gått ut i permisjon og jeg står alene. Foreløpig med hodet opp og bena ned. Håper å unngå at det skal gå så langt at det blir drama og bare surr nå.

Jeg er spent. Veldig spent. Selvom det «bare» er for to mnd virker det som en evighet når man ikke har det bra med seg selv. Jeg er motivert til å klare meg selv, men ser også realiteten i øynene og innser at innleggelser og timeout vil bli nødvendig. Jeg har jo fysioterapeuten min som også er med på lasset. Håper jeg takler denne perioden med et fremmed menneske i førersetet. Det at han er en mann gjør det hele mye mer utfordrende.

Flere ganger har jeg skrevet inn både melding og telefonnummer for å sende en sms og avlyse avtalen. Det er så skummelt! Jeg er livredd! Tenk om jeg bare detter ut i dissosiasjon og forsvinner helt. Jeg sliter jo som jeg kanskje har sagt før med menn i samtalesituasjoner. Kroppen min vil ikke lystre og alt i meg skriker løp. Jeg vil vekk, bort. Tror de kommer til å voldta meg og mishandle meg. Det er den største erfaringen jeg har med menn i enerom. Heldigvis ser det ut som om denne nye behandleren er eldre enn 50 år, så jeg håper det vil gå bedre enn med yngre menn.

Den beste kontaktpersonen jeg hadde på allmenteamet på dps var jo mann. Også han over 50 år. Mine dårlige erfaringer er jo med menn i 30-årene så de blir rett og slett for gamle til at jeg blir så trigget. En annen stor trigger er at de vet om alle mine svakheter. De har full tilgang til journalen min og kan lese seg opp på mine triggere, vanskelige perioder og hva jeg faktisk snakket med psykologen min om forrige uke.

Jeg gruer meg. Samtidig som jeg er spent. Jeg teller fortsatt dager til psykologen min er tilbake. 64 dager i dag.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Dagen før dagen

  1. Jeg krysser fingrene for deg og gir deg en stor styrkeklem❤️

  2. ugresshagene sier:

    Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver her. Jeg har alltid krevd kvinnelige leger, psykologer osv. Har du sakt fra om at du kun vil ha kvinner? Hvis ikke så anbefaler jeg det for de kan ikke nekte deg denne retten.

    • Sinnslidelse sier:

      Dette er ingen ny problemstilling nei. Psykologen min mente dette var en god anledning til å jobbe litt med akkurat dette. Noe jeg gikk med på. Jeg må før eller siden takle det, er bare spm om tid. Når jeg er lagt inn har jeg kun kvinnelige kontaktpersoner og er kun kvinner jeg forholder meg til.

      Da jeg skulle begynne i behandling la jeg inn et ønske om å få en kvinnelig behandler over 40 år. Det fikk jeg, og kunne ikke vært mer fornøyd! Fastlegen min er også dame, og det gjør det hele litt lettere. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s