Ny behandler – et førsteinntrykk

Vel, jeg overlevde. Selvom jeg flere ganger var på nippet til å ringe inn syk så dro jeg. Jeg gjennomførte!

Det hele begynte med at jeg ikke husket hvordan han så ut. Satt på venterommet og tenkte mitt om akkurat det, men det gikk heldigvis fint da han husket hvordan jeg så ut. Vel inne på kontoret fikk jeg sette meg i en av stolene. Kontoret var i stor kontrast til psykologen min sitt kontor. Her var det ingen bøker i hyllene, ingen planter som blomstret og ingen vannkaraffel på bordet med kaldt vann. Det var bokhyller (uten bøker), tørkepapir på bordet og kaffelukt i rommet. I kontrast til de koselige bilene på veggen til psykologen min hang det nå en oversikt over forskjellige følelser. Akkurat som om det ikke er nok fokus på de følelsene ellers..

Vi snakket mye om en av mine hobbyer. Det er jo noe jeg naturlig nok intresserer meg for, så det gikk ganske greit. Så tok han opp om jeg har noen mål for de to mnd med han. Joda, vi har satt ned noen mål som jeg har kommet opp med. Veldig klar over at han garantert har lest journalnotatene til psykologen min kunne jeg ikke annet enn å si at, jo, jeg hadde satt opp noen mål.

Det største av de handler om at jeg skal bli mer venn med meg selv. Jeg fungerer jo godt i forskjellige roller «ute i den virkelige verden», men så snart jeg blir alene faller verdenen sammen for meg. Jeg mister hodet fullstendig og sliter med å vite hva som er forskjell på opp og ned. Det er når jeg blir alene med alle følelsene det går galt. Det er da mørket og tomheten blir så intens at jeg rømmer. Gir meg selv en pause, enten med selvskading, medisiner eller annen faenskap. Denne mannen jeg nå satt overfor som skal hjelpe meg ville vite hvorfor jeg ikke er venn med meg selv. Hva jeg misliker med meg selv og hvorfor jeg ikke kan være gald i meg selv. Snakk om å strø salt i såret!! Det er veldig veldig personlig for meg, og noe jeg så vidt har vært inne på sammen med min psykolog (som jeg har kjent i tre år), og her kommer han busende frem og hopper rett i salaten.

Kort fortalt, jeg datt ut. Dissosierte meg vekk fra virkeligheten. Han måtte flere ganger bortpå meg for å få kontakt. Jeg forsvant helt. Det ble alt for vanskelig for meg. Flere ganger spurte han om det samme og jeg forsvant inn i dissosiasjonens klør hver gang. Etter flere forsøk spør han om det er vanskelig for meg. No shit Sherlock!!

I tiden etterpå prøvde han å gå tilbake til hobbyen min, men jeg var ikke lenger gira på å snakke med han overhodet. Resten av tiden ble brukt til litt praktisk hva han kan bidra til, hvilken behandling jeg skal ha videre og om jeg vil over i kombinasjonstilbudet mentaliseringsbasert terapi. Han jobber jo som individualterapeut der, så han fortalte litt om hvordan de jobber der.

Uansett, jeg gikk derfra med en ny time neste onsdag. Hva jeg skal gjøre i dagene i mellom for å få de vanskelige følelsene til å gå over har jeg ingen idé om.. Jeg kjenner meg mange ganger dårligere allerede, og er redd det snart sier smell og jeg mister kontrollen igjen.

large

strength

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

6 svar til Ny behandler – et førsteinntrykk

  1. Alter Ego sier:

    Jeg undres over hvorfor jeg ikke har vært innom bloggen din før. Det du beskriver er så kjent for meg og jeg vil at du skal vite at jeg virkelig kan ane hvordan dette er og oppleves… Sender deg masse gode tanker 💛💛💛

  2. Tine sier:

    Baaah rett på sak med andre ord?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s