Tomhet

Hvordan kan noe som er så tomt være så smertefullt? Det er så intenst og vondt. Som et stort sort hull i brystet. Altoppslukende!

Jeg ble regelrett skrevet ut mot min vilje forrige mandag. Dette på bakgrunn av at jeg ikke var blitt noe bedre av å være lagt inn, og at jeg tok den overdosen natt til lørdag. Jeg var tom. Tom for ord, tom for følelser og tom for tårer. Enda så tom jeg var var det uutholdelig smertefullt. Det var fysisk vondt i hele kroppen. Jeg følte meg tråkket og spyttet på mens jeg lå nede. Så ufattelig sårbar.

I en uke har jeg holdt sammen på meg selv. Sammen på følelsene, ordene og tankene. Lagt de så langt bak i bevisstheten jeg får til. Pakket det sammen og kastet det så langt unna jeg får til for øyeblikket.

Var hos fastlegen min mandag, tirsdag og onsdag forrige uke. Hun er fantastisk!! Hun gir meg ikke opp når jeg selv gjør det. Hun står der fjellstøtt i stormen som raser rundt meg. Jeg fikk valget mellom å komme dit eller at hun la meg inn på DPS´n igjen. Det ville jeg jo IKKE, så da var valget enkelt. Jeg vil ikke tilbake til akutten. De mente jeg ikke hadde godt av å være lagt inn, så da skal jeg søren meg heller ikke legges inn der på nytt.

Jeg har avreagert ved å være overaktiv, flykte og fortrenge.. Tre mindre gode egenskaper, men de hjelper meg i situasjonen sånn som den er nå. Jeg vet ikke hvor lenge det holder, men den fungerer foreløpig overraskende bra.

I dag er det bare to dager til jeg skal til fru. psykolog igjen. Hun begynner på jobb igjen i dag, men jeg har ikke time før på onsdag. Har en plan om å ikke ringe dit før timen. Jeg har faktisk nesten klart det nå. Det er bare timer igjen.

lonley

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Boderline, Hverdag og merket med , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til Tomhet

  1. Tine sier:

    Ååååh guuuuud. Du har ikke godt av å være å lagt inn fordi du gjorde et dumt valg.
    Hater sånne uttalelser. Hvorfor ikke heller spørre deg HVORFOR du gjorde det å reflektere rundt det i stedet for å straffe deg for det? Jeg føler det i allefall som en straff når jeg blir behandla på den måten.
    Til sammenligning om du hadde kreft og ikke ble umiddelbart bedre av cellegift så ville de ikke skrevet deg ut å sagt du ikke ble bedre av å være innlagt, da ville de heller funnet en annen type medisin til deg.

    Sånn type behandling provoserer meg nå inni helvete

  2. Hva med å finne ut HVORFOR du gjorde det? Skal man være stein dau før man får hjelp? Samme her: satt på legevakten hele kvelden sist mandag, men det er jo ikke bra for meg å være innlagt vet du-så da skulle de helle lage en oppfølgingsplan. Som ikke ble gjort. Og det var 8 dager til neste time med ny behandler. Som jeg IKKE tør å ringe. Hurra for livet. Hurra for den smertefulle tomheten, og hurra for unnvikelsesstrategier-så lenge det går. God klem til deg, du er tapper

    • Sinnslidelse sier:

      Jeg vet hvorfor jeg gjorde det, og det vet avdelingen også. Problemet er at de ikke vil bekrefte min opplevelse av en av deres ansatte som til de grader tråkket over streken. Jeg rømte jo før jeg fikk hatt noe ut-samtale så vet ikke hva de ville si. Uansett var jeg så skjør at enda en avvisning ville neppe gjort meg godt.

      Føler meg ikke veldig tapper, mer som en unnaviker. God klem

  3. Den grønne sier:

    Årh… Jeg har ikke ord. Blir av og til nesten så litt forbanna altså …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s