Den gang ei..

Vel, hva skal jeg si.. Det gikk ikke spesielt bra etter utskrivelse på mandag. Selve innleggelsen var veldig vellykket i den form at det ble ingen selvskading, jeg brukte ordene fremfor handlingene og turte å stole på de ansatte.

Mandagen ble jeg skrevet ut etter en utsamtale hvor jeg stort sett kun fikk skryt og velmenende ord. Det blir litt vanskelig med for mye positiv feedback og da blir jeg usikker. Vet ikke helt om jeg klarer å forklare hva det er som blir så vanskelig, men jeg har masse minner der positivt = negativt. Jeg fortjener ikke gode ting, spesielt ikke når jeg forårsaker det selv.

Uansett, jeg dro hjem mens jeg prøvde å ikke tenke så mye på utsamtalen eller innleggelsen i seg selv. Planen var at jeg skulle ta ut hormonspiralen min og i forkant av det hadde jeg fått med meg stesolid av fastlegen min. GU-undersøkelser er ingen enkel sak for meg, men med 30 mg stesolid var jeg godt rustet. Selve inngrepet gikk greit og det hele forløp uten videre dramatikk.

Samboeren min var med meg og vi spiste god lunsj for å feire etter fullført inngrep. Jeg ble kjørt hjem og gikk å la meg for å sove ut litt av rusen. Jeg klarer akkurat å gjennomføre inngrepet ved den doseringen, men når jeg kommer hjem og slapper av blir jeg slått ut av de.

Etter å ha sovet et par timer med mareritt ut av en annen verden skulle vi spise middag. Alt som skjer etter dette tidspunktet har jeg kun blitt gjenfortalt. Jeg endte med en intox og tur ned på sykehuset i gul bil med blinkende lys på taket. Totalt utslått i nesten tre døgn ble jeg av det. Slapp pumping, men fikk motgift x2.

Helt ærlig: jeg aner ikke hva som skjedde. Husker ingenting fra jeg stod opp til jeg våknet på sykehuset to døgn senere. Når man kommer ned på sykehuset her etter en intox er det normal prosedyre at det er et psykiatrisk tilsyn i regi av sykehuset, og jeg synes jeg har sett den damen mange nok ganger nå.

Jeg skulle hatt eksamen i dag, men det ble det naturlig nok ikke noe av. Ble skrevet ut først i dag, enda jeg prøvde å få slippe i går. Uansett hadde jeg ikke vært veldig godt rustet til eksamen nå, så det er kanskje like greit.

Jeg er sliten nå. Kan jeg aldri få fred?

Jeg puster
Det får være nok for nå.. 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Boderline, Innleggelser og merket med , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Den gang ei..

  1. Den grønne sier:

    Åh, har bare lyst å gi deg en skikkelig gode klem! Må være fryktelig å miste kontrollen slik over livet sitt. ❤

    • Sinnslidelse sier:

      Takk for det. Nei, det er tøft når det blir sånn. Er ikke første gangen, dessverre, og det blir nok heller ikke den siste er jeg redd. Det har blitt min redning fra alt det vonde på et vis, enda så vondt det gjør i etterkant 😓👎

  2. jeanette sier:

    Nå fikk jeg tårer i øynene… jeg har tenkt så masse på deg etter jeg kom hjem, lurt på hvordan det gikk. Det gjør meg vondt å lese det som hendte. Men jeg er glad du ikke står alene, jeg er glad du har en samboer som passer på deg og bryr seg om deg.

    Vit at jeg er her, uansett når på døgnet, jeg stiller opp!

    Håper du får en fin helg ❤

  3. Jeg sender deg bare en stor varm klem jeg❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s