Blå-tirsdag

Hverdagen er over meg igjen og jeg har allerede hatt første eksamen for året. Håper det gikk greit selvom oppladningen ikke var optimal.

Hadde time hos fru. psykolog i dag. Hun lurte (naturlig nok) på hvordan det var gått med meg nyttårshelgen. Var der onsdagen i romjulen for en statussjekk og da snakket vi om nyttår. Jeg har mange dårlige erfaringer med nyttårsfeiring, så er alltid veldig spent. Kort fortalt gikk det greit. Vi var hos et vennepar som lagde god mat, og vi drakk god vin. En helt grei kveld. Hverken mer eller mindre.

Tilbake til i dag. Vi snakket om skolen. Jeg hadde jo eksamen i dag, og litt greit å oppsummere litt løse tråder med noen som har god kompetanse. Vi brukte relativt mye tid på helgen som har vært. Jeg var alene hjemme i fire og en halv time på søndag, og jeg kan ikke gjøre rede for hva jeg har brukt tiden til. Det er totalt blankt. Plutselig var samboeren min tilbake etter å ha spilt golf i tre og en halv time. Jeg vet at jeg tre ganger gikk ned for å sette på en maskin med klær, men innen jeg kom ned hadde jeg glemt hva det var jeg skulle. Tvén stod på, men kan ikke huske å ha sett på noe. For meg er det å ikke huske synonymt med overgrep eller selvskading, så man trenger neppe være ingienør for å skjønne at det ikke er gode følelser som kommer. Fru psykolog mente det var helt normalt og at det var et godt tegn at jeg ikke kunne gjøre rede for alt hva jeg gjør til en hver tid.

Hun brukte kort sagt mye tid på å berolige meg, men det hjalp ikke så veldig. Jeg hadde nok fortrengt følelsene som kom, og det hele ble ganske så vanskelig. Hvordan kan det å ikke huske være normalt? Hva er godt med det? Hun argumenterte sterkt med at hun heller ikke kunne gjøre rede for hva hun gjorde til en hver tid hjemme i helgen. Man var opptatt med å være hjemme rett og slett. Jeg fløy rett inn i gamle trakter og datt ut fra hele situasjonen på et punkt. Da reiste fru. psykolog seg opp, noe som aldri har skjedd før. Det var definitivt effektivt for jeg var tilbake like raskt som jeg datt ut.

Den resterende tiden ble brukt til å gjennomgå søknaden til Modum som ble sendt i dag. Jeg har ikke sagt noe om det, men det er fastlegen min sin idé som nå er blitt til virkelighet. Jeg er veldig usikker rundt hele situasjonen. Skal jeg inn på Modum fordrer det at jeg får kontroll på selvskadingen blant annet. Selv tankene må vekk. Det er en skummel tanke det. Det er heldigvis langt frem i tid, så jeg har mulighet til å jobbe mye med det. Kanskje er det den motivasjonen jeg trenger? Vi er alle enige om at jeg trenger intensiv traumebehandling, vi vet bare ikke hva som blir den beste behandlingsmetoden for meg.

Det skal bli godt å komme i gang med normal skolegang igjen. Vi skal ha psykiatri nå i fem uker, og det gleder jeg meg til. Håper ikke det blir for kjent og vanskelig, men at jeg kommer meg gjennom det med mer kunnskap innabords.

_downloadfiles_wallpapers_1600_900_widescreen_wintertime_wallpaper_winter_nature_wallpaper_1600_900_widescreen_1265

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Hverdag, Motivasjon, Studier. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Blå-tirsdag

  1. Den grønne sier:

    Jeg kan godt skjønne at det er fælt å ikke kunne gjøre rede for hva en har gjort i så lang tid

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s