Forelesning om egen diagnose

Torsdag begynte vi på skolen igjen etter ferien. Introdag er sjeldent veldig givende, og det var ikke denne heller. En kort innføring i hva som venter oss. Hilse på nye foreleser og få presentert og trukket gruppeoppgave.

Fredagen hadde vi første ordentlige forelesning. En generell innføring i psykiske lidelser. Noe var satt opp i mot utviklingshemmede, men det var stort sett basert på ICD-10 sine diagnosekriterier og klassifiseringer. Først brukte han tid på hva er generelt psykiske vansker, og hvordan hjelp de bør få.

Alt gikk egentlig fint helt til han snakket om personlighetsforstyrrelser. Han hadde valgt ut emosjonell ustabil personlighetesforstyrrelse som det beste eksempelet. Selvfølgelig, hva ellers? Han stod foran oss og foreleste om meg, min diagnose og mine problemer.

Kort fortalt var det svært vanskelig. Han fortalte om manipulerende, dramatiserende og selvskadende individer. Han fortalte om en kronisk diagnose uten behandlingsmuligheter. Borderlinepasienter er alles mareritt stod han foran oss og sa. Jeg trodde jeg skulle dette av stolen!

Dette er jo absolutt med på å underbygge de stigmatiserende holdningene som finnes rundt i norsk psykiatri. Jeg forstår jo nå hvor alle de dårlige og lite gjennomtenkte handlingene kommer fra. Vi i klassen min er morgendagens helsearbeidere og vernepleiere, og det er dette vi lærer. Det er rett og slett tragisk. Jeg satt der med klump i brystet og tårer i øynene. På et tidspunkt trodde jeg at jeg hadde misforstått alt, så jeg rakte opp hånden og spurte om ikke dette gjaldt ekstremtilfellene og at ikke alle fungerer etter en bestemt mal. Svaret jeg fikk var at nei, dette var normalen. «Borderlinere er de mest uforutsigbare oppmerksomhetssyke menneskene i norsk helsevesen. Det finnes ingen kur og alle dør med diagnosen».  Jeg er enda sjokkert!!

Hva med all nyere forskning? Hva med håp om bedre dager og fremtidsplaner? Skal jeg kaste alt ut av vinduet? Fordi jeg er dramatiserende, oppmerksomhetssyk og kronisk syk? Det finnes ikke håp for «sånne som meg». Jeg blir trist. Jeg blir sint.

Heldigvis har jeg et godt system rundt meg som fanget opp at noe var galt. Jeg har fått snakke om og bearbeide mine tanker og følelser rundt denne forelesningen. JEG vet at det finnes håp. Heldigvis for meg. Trist for alle de andre i klassen min som sitter igjen med «fasiten» på hvordan man skal behandle emosjonelt ustabile mennesker. Jeg synes synd på de, alle sammen!!

Mail er skrevet til skolen hvor jeg setter det ned i klartekst. Dette finner jeg meg rett og slett ikke i! Jeg har funnet nyere forskning som tilsier noe helt annet enn det vi blir forelest om, denne er selvfølgelig lagt med mailen. Jeg blindkopierer alle faglærerene vi har og de som sitter ansvarlig for hele helse- og sosialfagene på høyskolen.

Jeg HAR en diagnose, jeg ER ingenting annet enn meg. Jeg er meg! Så enkelt, men like vel så ufattelig komplisert.

 

Borderline

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Boderline, Studier og merket med , , . Bokmerk permalenken.

17 svar til Forelesning om egen diagnose

  1. Den grønne sier:

    Serr????? Blir nesten slått av pinnen her jeg sitter og leser dette. Den mannen der altså! Fyttikatta! Har nesten ikke ord. Er stolt over deg som har tatt dette opp med skolen. Dette må du oppdatere oss om hvordan går, for slike mennesker burde hatt fyken og ris på stumpen!

    • Sinnslidelse sier:

      Helt sant!! Jeg trodde ikke det jeg hørte, så måtte dobbeltsjekke med noen andre i klassen i pausen..

      Det er trist at det er sånn. Virkelig trist. En ting er for meg, men verst er det for de pasientene som fremtidens vernepleiere skal jobbe med. Skal holde deg oppdatert etterhvert. Først må jeg jobbe meg gjennom nedturen ☺️

  2. anonym94e sier:

    Er veldig veldig trist at de som skal hjelpe oss har et slikt syn på ting.. Jeg har lest om dette, at de mener det ikke er håp for oss med denne diagnosen.. Min behandler fortalte om ei som hadde denne digagnosen, og som ble frisk etter 3 år i behandling. Heldigvis ser ikke hun meg som en diagnose, hun ser MEG! Er spent på oppdateringen av deg fremmover. Dette er noe som må endres på! Om man får en diagnose, betyr det ikke at man vil ha det hele livet. Stå på!

    • Sinnslidelse sier:

      Det er så sant som det er sagt. Det finnes så mange forskjellige sykdomsforløp som det finnes syke mennesker. På bakgrunn av det synes jeg det blir så feil å sette oss i bås på den måten. Jeg merker selv hvor stor bedring jeg har hatt det siste året, så han klarer forhåpentligvis ikke å ta fra meg håpet riktig enda.

      Vi er heldige som har behandlere som ser oss, og ikke diagnosen som står skrevet på blått papir 💪🏻☺️

  3. Fy flate for en dust! Og så utrolig bra at du står opp og sendte den mailen. Jeg er stolt av deg jeg!

    • Sinnslidelse sier:

      Venter spent på tilbakemelding fra skolen for å si det sånn.. Det er skummelt, samtidig som bra, å stå opp for seg selv. Hvis jeg ikke gjør det underbygger jeg jo bare det han stod der og lekset opp for oss!!

      • Det er så viktig at noen gjør nettopp det! Som du sier-dere er morgendagens helsearbeidere, den lærdommen der er vel fra steinalderen!
        Marsha Linehan, hun som har laget DBT behandlingen, hadde selv borderline. Hun ble feilbehandlet i mange år, men er nå frisk, psykolog, og har laget en verdenskjent behandling for mennesker med samme diagnose som hun selv hadde. BULLSHIT at man ikke kan bli frisk av den!

  4. Alter Ego sier:

    Veldig trist å lese, men desverre er dette ikke uvanlig… Opplevde det samme da vi fikk forelesning om psykiske lidelser og foreleseren påsto at mennesker med DID ikke eksisterte.. Så der satt jeg og ikke eksisterte for han.. 😕 Veldig dumt som du sier at framtidige helsearbeidere blir lært på den måten..

    • Sinnslidelse sier:

      Jeg synes det er trist.. Vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare det. Jeg prøver å putte det på listen «ting jeg aldri skal gjenfortelle»!! Jeg skal aldri hardnakket mene noe om diagnoser uten å sjekke oppdatert forskning hvertfall. Jeg har aldri opplevd noen med DID, men synes det er et veldig spennende området. Det kommer en egen forelesning om traumer og traumelidelser senere så da kan jeg oppdatere hva de mener om den saken.

      Jeg er glad for at vi skal bli morgendagens helsearbeidere! Vi vet bedre!!

      • Alter Ego sier:

        Ja jeg føler at det er mye enten eller når det kommer til DID diagnosen iallfall. Enten tror man på det eller ikke.. Jeg kan jo liksom bare med hånden på hjertet si at det er ekte, for jeg lever med det og det finnes ingen annen forklaring for meg.. 😂 Så det blir for dumt å høre på andre si «det finnes ikke». Så jeg forstår veldig godt følelsene du fikk da du satt der og hørte på om din egen diagnose. Ingen kan fortelle deg hvordan du opplever det..

    • Øyvind sier:

      Sykt. Håper du får svar fra høyskolen.

  5. Tine sier:

    Herregud. Er det mulig?

    Jeg er sjokkert

  6. minlillehemmelighet sier:

    Er det mulig, sier jeg bare…
    Jeg har hørt det motsatte hvor jeg går i behandling. Metodene som vi nå har skal være så gode at de fleste blir «friske».
    Jeg har forstått det som at det de før i tiden trodde at borderline pasienter ikke kunne bli friske. Han kan ikke være mye oppdatert. Utrolig flott at du turte å sende inn klage! Det står det stor respekt av. Jeg håper virkelig de tar det seriøst, det burde de for det er informasjon man gav før i tiden, det er nye tider nå. Lykke til!

  7. Tilbaketråkk: Jeg pratet om min diagnose i dag | Speak with words

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s