«Jag kan inte och jag kommer aldri at kunna»

Da jeg var liten elsket jeg å gå på sirkus, og det jeg likte aller best var dyrene. Jeg var spesielt interessert i elefantene, som jeg senere fikk vite var de andre barnas favoritt også. Under forestillingen viste det enorme dyret sin størrelse og styrke uten motsvar fra mennesker… Men etter forestillingen var elefanten alltid bundet ved en liten påle som var ankret i jorden med en kjetting.

Men pålen var bare en minimal trebit som ikke satt mer enn et par cm ned i jorden. Selv om kjettingen var tjukk og kraftfull var det klart at et dyr som har styrke nok til å dra opp et tre med røtter, enkelt kunne frigjøre seg fra den lille pålen.

Jeg synes fortsatt det er et mysterium. Hva er det da som holdt den fast? Hvorfor gikk den ikke sin vei?

Når jeg var fem eller seks år stolte jeg fortsatt blindt på de voksenes klokhet. Jeg spurte derfor en lærer, en forelder og en onkel om mysteriet med elefanten. Noen av de forklarte meg at elefanten ikke rømte fordi den var dressert og tam.

Jeg spurte da selvfølgelig: – Hvorfor binder de han fast om han er tam?

Jeg kan ikke huske at jeg fikk noe godt svar. Med tiden glemte jeg mysteriet om elefanten og pålen, og jeg ble bare påminnet det når jeg støtte på andre mennesker som også hadde stilt seg det spørsmålet. For noen år siden oppdaget jeg lykkelig at noen hadde svart på spørsmålet mitt.

– Sirkuselefanten rømte ikke fordi den hadde vært fastbundet i pålen hele sitt liv.

Jeg gjorde store øyne og forestilte meg den forsvarsløse, nyfødte elefanten bundet i en påle. Jeg er sikker på at den lille elefanten dro, sparket og dyttet på pålen for å komme seg løs. På tross av sine anstrengelser lykkes den ikke, for pålen var for kraftig for den lille elefanten.

Jeg så for meg hvordan han sovnet av utmattelse og hvordan han forsøkte det samme dagen etter, og dagen etter, og dagen etter. Helt til han en dag aksepterte sin maktesløshet og fant seg i sin skjebne.

Den enorme og sterke elefanten vi ser på sirkus rømmer ikke ettersom han tror han ikke kan, den stakkaren. Han bærer med seg minnet om den maktesløsheten han følte da han var liten.

Det verste av alt er at han aldri kommer til å stille spørsmål om det minnet. Aldri, aldri mer forsøkte elefanten å sette styrken sin på prøve.

bok, anneDette er åpningen på en flott bok jeg har fått av fru. psykolog. «Kom ska jag berätta» er en svensk bok som handler om en ung student som har relasjonsproblematikk. I terapi får han høre mange små historier fra sin terapeut, noen av de er gjengitt i boken. Jeg har ikke lest hele enda, men så langt kan jeg anbefale den for alle som kjenner seg igjen i problematikken eller jobber med mennesker. Den er ekte og den gjør inntrykk!! 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Boderline, Motivasjon, Studier og merket med , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til «Jag kan inte och jag kommer aldri at kunna»

  1. Øyvind sier:

    Lært hjelpeløshet… godt bilde på akkurat det fenomenet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s