Er du stolt nå?

Følte du deg stor og sterk første gangen du la meg i bakken? Eller da du slo? Eller første gangen jeg gråt og bad om nåde? Var du stolt over deg selv første gangen jeg svimte av? Hadde du oppnådd noe stort?

Jeg har så mye sinne inne i meg, samtidig som jeg er skamfull. Skamfull for noe som i utgangspunktet ikke er min skyld, noe jeg ikke har hatt kontroll over. For det er du som har kontrollen. Det er du som styrer showet og jeg er en del av dine tryllekunster. Jeg er like lydig som tryllekunstnerens hjelper. Alltid tilgjengelig, alltid smilende og alltid villig.

Jeg husker første gangen du inviterte med en ”venn” inn i vår lille verden. Plutselig var min hemmelighet ikke bare vår lenger. Det var enda et menneske som visste, som forstod og som var delaktig. Det var enda et menneske jeg måtte se meg over skulderen for, i frykt og forakt. Denne ene gangen ble raskt til flere og det ble flere ”venner” med i vår verden. Mennesker jeg er redd for å møte den dag i dag. Mennesker som også har misbrukt meg bak din rygg. Som har overfalt meg på gaten, fulgt etter meg og invitert meg hjem til seg.

Jeg levde to forskjellige liv. For det var sånn det føltes. Det ene var fullt fungerende på skole og jobb, mens det andre livet mitt bestod av grove overgrep, vold og trusler. Jeg ble krenket og skadet. Jeg følte meg mindreverdig, men samtidig betydningsfull. At et, i utgangspunktet, friskt og fullt oppegående menneske kan føye seg så til de grader etter andres ønsker og vilje er jeg fortsatt forundret over. Jeg kan ikke forstå det og det vil jeg kanskje heller aldri gjøre.

Første gangen du dopet meg sitter som en tatovering på hukommelsen. Jeg husker panikken da jeg våknet og var bundet fast, uten å ha den villeste formening om hvor jeg befant meg. Det var ingen andre der, jeg var forlatt – igjen.. Kanskje hadde jeg ikke levert ”gode nok resultater” eller vært flink nok. Det var nok min skyld at det gikk som det gikk. Hadde jeg ikke kjempet i mot ville jeg nok ikke vært bundet fast. Det var min feil, min feil, min feil.. Alt var min skyld. Alt er min feil!

Jeg kan se nå i ettertid hvordan jeg ble et spøkelse av meg selv. Jeg mistet mine venner i det virkelige livet og jeg ble fanget i det alternative og destruktive. Jeg er på kanten til å ha en splittet personlighet nå i etterkant. Og jeg forstår hvorfor. Det var to av meg, to helt forskjellige liv. Jeg fortjener en Oscar for godt skuespill. Jeg leverte topp resultater i begge mine liv. Jeg var flink!

Jeg håper du føler deg stolt. Jeg håper du føler at du har mestret noe. Jeg håper du blir innhentet i drømmene. For det fortjener du! Du er et slemt og fælt menneske, det samme med alle dine ”venner”. Det er jeg som sitter igjen som taperen. Enda det var jeg som gav deg noe. Du fikk hele meg i dine hender, og du misbrukte meg i flere år. Du misbrukte kroppen min, psyken min og tilliten min.

Jeg sitter igjen som en skygge av meg selv. En skygge av det friske livet jeg en gang var delaktig i. Skyggen vil ikke lenger leve. Skyggen er sliten og lei. Får aldri god nok hjelp. Ingen kan sette plaster på alle sårene. De er umulige å helbrede.

Jeg håper du er fornøyd med deg selv!!

overgrep

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Overgrep. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s