Gruppeterapi så langt

Så er første gangen i gruppe over. Jeg sitter igjen med masse inntrykk og en del erfaringer rikere. Vi er ni stykker som skal møtes hver onsdag, pluss tre gruppeledere som er en fysioterapeut, en sosionom og en psykolog. En veldig spesiell gruppesammensetning tror jeg, men jeg har ikke gitt opp enda.

Ingen skal komme å si her at jeg ikke forsøker. Selvom motivasjonen min definitivt er styrt av det ytre, så møter jeg opp, og jeg har som hensikt å gjennomføre øvelsene vi skal gjøre hjemme. Det er behandlingsapparatet mitt som ville sende meg avgårdet på gruppeterapi, og sånn ble det. Her er jeg, plassert med begge bena midt i det.

Dagene  mine går av seg selv, og de har masse innhold. Jeg bruker tiden som hjelp til å slå ihjel tid.. If that makes sense. Jeg er skremt over hvor mye jeg klarer å presse inn på de dagene som er. Det går i jobb på praksisplassen, arbeid med skolen ved siden av, lesing til eksamen, holde orden på hus og hjem, stallen, trening, behandling, gruppeterapi, gåturer, styremøter, dommeroppdrag osv osv.. Listen kan nok bli uendelig lang.

Jeg kjenner jo også helt klart det alle rundt meg prøver å advare meg mot – gå i aktivitetsfella! Jeg er samtidig livredd for å bli sittende stille og skal slappe av, kjenne etter og bli overveldet av alle følelsene.

Jeg puster – altså, jeg lever!!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

4 svar til Gruppeterapi så langt

  1. Jeg er Mille! sier:

    Fortsett og pust, fortsett og lev!! For «oss» er aktivitet redningen. De utenfor forstår ikke, de har ikke mulighet til og forstå. Aktivitet for oss = vi lever, vi har en god periode, vi er ca så nære normale vi kommer! 👊 go you, du er sterk 💪

  2. minlillehemmelighet sier:

    Wow! Imponert! Du er sterk, og får til akkurat det du vil etter det jeg leser her 🙂 Respekt til deg!
    Bare HUSK!!! Å ta en pause.
    Pause til deg selv!
    Blir det for mye, så forsvinner kanskje alt samtidig. Det skjedde med meg, og her sitter jeg. Hehe.
    Lykke til! 🙂

  3. Sinnslidelse sier:

    Takk for det!! Det med pauser er veldig vanskelig for meg. Det skal helst gå i hundre hele tiden, og da blir det perioder hvor jeg rett og slett er utslitt. Nå har jeg en sånn periode, og da er det godt å vite at jeg har DPS som stiller opp og gir meg en innleggelse når jeg trenger det.

    Det er en hårfin balansegang mellom for mye og for lite aktivitet. Jeg har gått på smellen tidligere, og jeg kommer sikkert til å gjøre det igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s