En samtale om døden

I går hadde jeg en av de fineste timene hos fru. psykolog jeg noen gang har hatt. Vi hadde avtalt at vi skulle snakke om døden og hvordan den påvirker oss mennesker. Det var sterkt for begge to, men absolutt en god time.

Jeg vet ikke hvor mye jeg skal gjengi enda, det er sterkt og det er veldig personlig for meg. Døden og dødsønsket mitt har alltid vært bare mitt. Jeg har ikke delt det med mange andre, og det er min nødutgang. Selvom døden er endelig er den for meg veldig befriende. Den er min, og jeg har levd i en illusjon om at det er kun jeg som kan styre den. I løpet av samtalen i går fikk jeg også opp øynene for at døden ikke alltid (eller som oftes) ikke er selvstyrt. Jeg kan plutselig havne midt oppe i en ulykke eller jeg kan bli alvorlig syk. Så syk at jeg kanskje ikke overlever.

Vi snakket mye om hvilke konsekvenser det får når noen velger å ta livet av seg. Hvilke tilsyn som kommer til å bli gjennomført av de i behandlingsteamet mitt, fastlegen og hvem som vil snakke med familien min, samboeren og mine venner. Vi snakket om hvordan jeg ønsker at det skal være, hvordan jeg har sett for meg at det skal foregå, og hvordan det faktisk vil bli.

Det ble brukt ganske mange tørk av boksen på bordet i løpet av timen i går. Mesteparten gikk til fru. psykolog som gråt ved flere anledninger. Jeg synes det var sterk, men også godt å se at jeg betyr noe. Vi snakket mye om vårt forhold og hva vi betyr for hverandre. Vi mimret tilbake til de første timene vi hadde sammen, og hva vi tenkte om at vi skulle samarbeide videre. Ingen av oss ønsker vel egentlig at jeg skal ende med å ta livet av meg, men begge hadde forståelse for at det kan virke som en bra og forlokkende løsning i perioder hvor ting er vanskelig og sårt.

Vi avsluttet timen etter nesten halvannen time sammen. En god klem og klapp på skulderen ble konklusjonen denne gangen. Vi er ikke ferdigsnakket om temaet, men ble enige om å la det hvile i et par uker. Jeg er glad vi fikk snakket om dette, enda så vanskelig det var.

Jeg har lenge villet velge døden, men kanskje det er på tide å snu seg rundt? Kanskje det er på tide å velge livet?

 

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

2 svar til En samtale om døden

  1. Den grønne sier:

    Høres ut som en god, men dog vanskelig time. Å velge livet er vanskelig. Det betyr ikke at man får det bedre, det betyr bare at man har bestemt seg for å komme gjennom det man står i.

  2. Alter Ego sier:

    Et flott innlegg om et viktig tema. Døden er noe som bør snakkes om, tenker jeg. Alle skal jo dø før eller siden. Jeg kan absolutt forstå det du skriver om kontroll over sin egen død. Syntes det var flott av psykologen din å være med på dette tema. Ofte vil mange unngå det, er mitt inntrykk..😊 Stå på videre, jeg heier!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s