Jeg skal flytte

Tidligere i våres satt jeg på macen for å melde til et stevne med nye hesten min. Inne på siden hvor man sender anmeldelse til stevner var det en reklame om utdannelsen for ridelærere på Norsk Hestesenter, på Lena på TOTEN!! Søknadsfristen var samme kveld, og jeg bråbestemte meg fot å søke.

Søknad ble skrevet, referanser lagt med sammen med vitnemål osv også sendte jeg hele greia avgårde. Helt på impuls! Jeg tenkte at det å stå her i sommer og angre på at jeg ikke søkte var for dumt, så da fikk jeg heller sende inn en søknad, først som sist.

Etter ca. en uke ble jeg kalt inn til opptaksprøve. Så da ble det bestilt flybilletter og ordnet med bil så jeg kunne komme meg oppover. Opptaksprøven gikk over en full dag, med tre undervisningstimer på seks forskjellige hester, teoriprøve, generelt stallarbeide og personlig intervju. Jeg gjorde mitt beste i løpet av denne dagen, og jeg ville ikke den dag i dag gjort noe annerledes. Jeg kan det jeg kan, og det jeg ikke kan, det må jeg lære. Enkelt og greit, men likevel så vanskelig og komplisert.

Vi skulle få svar om vi kom inn eller ikke først etter 17. mai. Opptaksprøven var i midten av april. Den 22. mai kom det svar på mail. Jeg var tatt opp på ridelærerutdanningen fra august 2016. I mitt hodet hadde jeg nedgradert alle forhåpninger om at jeg evt. kom inn. Jeg visste jo ikke engang om jeg ville. Ikke hadde jeg snakket mye med samboeren min om det heller.

Det viste seg at det var litt over 120 søkere, på 12 plasser. Nåløyet er smalt med andre ord..

Jeg hadde svarfrist til 1. juni. Dagene mellom gikk med til å tenke, tenke litt mer og tenke enda mer. Skulle jeg flytte fra samboeren min, fru. psykolog og den flotte fastlegen min? For å ri? Skulle jeg flytte fra hele behandlingsteamet, sikkerhetsnettverket, for å bo alene? Ingen legevakt i nærmeste omkrets, ingen mestringsplan, ingen innleggelser. Ingenting kjent..

Tilslutt stod jeg igjen med en følelse av at jeg trenger å erfare at jeg overlever alene. Jeg kom fram til at jeg kommer til å angre ved å ikke ta sjansen. Så jeg betalte depositumet og sendte mail om at jo, jeg kommer til Starum, på TOTEN!! Midt i nærheten av ingenting!!

Så nå har jeg begynt så smått å planlegge inni hodet mitt på hvordan jeg skal løse dette. Fru. psykolog stiller opp, og det samme gjør fastlegen min. Jeg mister ikke plassen min hos noen av de, og de vil ha telefonkontakt med meg underveis. For noen fantastiske flotte mennesker jeg har rundt meg tenker jeg.

Fru. psykolog sa til og med at hun fikk se til å lære seg Skype så vi kunne ha litt timer innimellom. Jeg tror ikke det blir så mye tid til å reise hjem i ukedagene, så da fikk vi like gjerne treffes på helg hvis jeg er hjemme. Hun er virkelig enestående og jeg tror ikke sånne som henne vokser på trær i psykiatrien.

Så det er vedtatt og bestemt. Jeg skal flytte ut og bort fra alt som er trygt og kjent. Jeg tar med meg hesten, men kommer til å savne alt annet noe enormt. Det er heldigvis to mnd til jeg skal flytte enda, så jeg har god tid til å gjøre masse forberedelser før den tid. Kommer sikkert til å angre tusen ganger innen jeg står klar der nede…

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

2 svar til Jeg skal flytte

  1. Den grønne sier:

    Woaw! Så kult at du følger drømmen din, og at du kom inn. Gratulerer, du er tøff!

  2. Alter Ego sier:

    Oj! Så tøft gjort av deg! Og masse lykke til! 😃

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s