Alt til sin tid

Vel, vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg har hatt min siste time med fru. psykolog og med min psykomotoriske fysioterapeut, begge ved DPS. Jeg har igjen én time hos fastlegen min, men så skal jeg stå på egne ben.

Det er en tid for alt. Også avslutninger. Vi er alle sammen enige om at det ikke er adjø, men på gjensyn. Jeg er ikke ferdigbehandlet, jeg skal fortsatt forhåpentligvis til Modum, men jeg skal erfare hvordan det er å stå på egne ben. Uten et tett behandlingsapparat rundt nærmeste sving.

Det kan gå bra, og det kan gå rett til skogs. Det er det ingen som kan forutsi på forhånd, det eneste som er sikkert er at jeg ønsker at det skal gå bra. Det er et godt utgangspunkt for suksess. Jeg ønsker å vise at jeg klarer meg selv. Både for meg selv, men også for de rundt meg.

I dag fikk jeg bekreftet at jeg også får et enerom på skolen. Det er internat med dobbeltrom, og hvis man må bo alene må man i utgangspunktet leie noe eget privat på utsiden av skolen. Jeg har levert legeerklæring som sier at pga min helsesituasjon så er det beste for meg å få et enerom på det samme internatet. På denne måten blir jeg inkludert i miljøet, men får meg et sted hvor jeg bare kan være meg – alene. Jeg er veldig glad det har latt seg gjøre, og at skolen er samarbeidsvillige. Det eneste de vet om meg foreløpig er at jeg har søvnproblemer og derfor ønsker enerom. Hva jeg vil dele med hvem senere får jeg ta som det kommer etterhvert. Til og begynne med vil jeg være som alle andre, student av verdens fineste dyr, hestegal og treningsmotivert til tusen.

Jeg har lenge slitt med veldig høy puls, og jeg mistolker mest sannsynlig dette som angst. Dvs. jeg tror jeg har angst fordi når man får anst går pulsen opp. Pulsen min er jo allerede oppe, altså tror kroppen min det er angst. Jeg ble først klar over det etter at samboeren min startet import av noen nye treningsarmbånd. De måler puls, søvnregistrering og teller skritt og kallorier forbrukt osv osv. Jeg har også en Apple Watch som forteller meg puls og for å dobbeltsjekke dette koblet jeg på meg min Garmin pulsklokke med pulsbelte for å sammenlikne målingene. Resultatet overrasket meg stort. Alle tre viste at jeg hadde minste puls på 24 timer på over 79s/min. Det er da også regnet med natten når man sover og hviler. Sist jeg målte blodtrykk hos fastlegen hadde jeg puls på 125 etter å ha sittet der inne å snakket med henne i 20 min i forkant. Mine tre pulsmåleapparater som jeg hadde på meg varierte mellom 122-126-125. Så jeg tør påstå at det er ganske så gode alle sammen. Anbefaler en av de hvis du er interessert i trening og kroppen din. Jeg har ved et par anledninger besvimt på hesteryggen fordi hjertet pumper blodet alt for raskt i forhold til mengden blod jeg faktisk har bruk for.

Anyway, vi fant ut at jeg må undersøke hvorfor jeg har så høy puls hele tiden og hvor høy den kan bli før jeg svimer av. Henvisning sendt og jeg skal på full hjerteundersøkelse og skal gå med måleapparat i tre døgn for å finne områdene jeg ligger i når det kommer til puls, for å se om det er noe galt som hever pulsen min og hvordan de kan hjelpe meg med å få den ned. Jeg regner med at de setter meg på en betablokker for å hindre hjerte i å slå så fort som det kanskje ønsker. Med dette så håper jeg å unngå å svime av under trening, og jeg håper jeg kan få mindre angst i hverdagen. Kort og godt – jeg vil ha lavere puls!!!

Så jeg vet ikke hvor mye  blogging det blir på denne bloggen mer. Føler liksom at jeg har avsluttet alt annet som har med sykdom å gjøre, og denne følger inn i den kategorien føler jeg. Kanskje lager jeg heller en helt ny blogg om tiden min på Starum. En med smil og latter, søte hester og mye ridekunnskap.

Jeg vil fortsatt ha bloggen her, for jeg kommer nok til å ville skrive senere. Men akkurat nå ser jeg for meg en liten pause. Det er ikke adjø, men på gjensyn!!!

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

2 svar til Alt til sin tid

  1. Heia deg! Du er så utrolig tøff og modig. Håper på masse glade dager på starum, men latter og glede❤️

  2. Den grønne sier:

    På gjensyn ja! Håper virkelig dette går rette veien! Har troa på deg! Og lykke til med å finne ut av pulsproblemet 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s