Tingenes tilstand

Ting går aldeles ikke bra om dagen. Søndag tippet det hele over og jeg begynte på en pilledans jeg sjeldent har vært i nærheten av. Halve søndagen, hele mandag og tirsdag gikk med til rus. Hver gang jeg våknet tok jeg flere piller, aldri så mye at det var direkte farlig, men nok til at jeg sov videre. Jeg gav totalt blanke i at jeg har to hester her jeg må ta vare på, at jeg egentlig skal følge undervisning hele dagen og at jeg har andre elever som forventer at jeg skal ta i et tak.

Det begynte med et panikkanfall. Ordentlig panikkangst har jeg ikke hatt på hvertfall et år, og det slo meg helt ut. Hyperventilerte, svimte av med pulsen skyhøy og helt tåkesyn. Tok fire vival for å få en slutt på faenskapet. Det var sånn det begynte. Jeg burde aldri begynt, jeg ser det nå i etterkant.

Hadde tydeligvis på et tidspunkt sendt en sms til fru. psykolog og jeg husker at jeg snakket med henne. Hva vi snakket om husker jeg derimot ikke. Jeg kan se for meg at det var noe om å bruke de mestringsstrategiene jeg vet jeg har, og som jeg kan. Når jeg i den panikken hører om dette blir det bare teit. Jeg tror ikke på noe av det og jeg tror ikke det hjelper meg. Enda jeg vet at det gjør det når jeg ikke er så aktivert som jeg var på mandagen.

Jeg ringte til legevakten på tirsdag morgen og de skulle ta kontakt med et legesenter i nærheten av hvor jeg er. Ble oppringt av en lege og fikk en time halv fire i går. Jeg ble kjørt av en i klassen da jeg absolutt ikke var kjørbar selv. Hun ville ikke gå i dybden på noe, men henviste meg til akutt ambulant team på sykehuset i regionen. De ringte meg senere på dagen og jeg var der på time i dag.

De ville jo (så klart) legge meg inn, men jeg vil ikke selv. Jeg har rideeksamen om to uker og trenger å få ridd alt jeg kan fram mot det. Selve teorien er jeg godt innenfor med, men ridning er ferskvare, og jeg har selv ansvar for at hestene er ridd av meg mot eksamen for at vi skal være så samkjørte som mulig.

Enden på visa er at de kommer hit på besøk i morgen og på fredag. Hvis ikke ting er vesentlig bedre skal jeg tenke alternativer rundt innleggelse med forbehold om at jeg får ridd de timene jeg skal fram mot eksamen. Det blir en del reising for meg, men det får det heller bare bli. Ideelt sett burde jeg klare dette selv, jeg er bare så ufattelig sliten av å holde sammen på meg selv. Sliten av alle minner, tanker, lukter og mareritt.

Én positiv ting som kom ut av samtalen i dag var at overlegen der ikke trodde noe på at jeg egentlig er emosjonelt ustabil, men at det er PTSD´en som skaper svingningene. Jeg vet jeg ikke skal stole på noen som kun har møtt meg en gang, men måten hun forklarte det på gav utrolig god mening. Hun ville jeg evt. skal få en ny utredning hvis jeg går inn i behandling på lang sikt her nede. Fru. psykolog har sendt henvisning til lokale DPS, så får se hvor lang ventetid de har der før jeg kan få noen faste å snakke med.

Det skjer hvertfall mye, på godt og vondt. Jeg er alvorlig ute å sykler, men foreløpig har jeg klart å holde hjulene i gang…

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

3 svar til Tingenes tilstand

  1. Den grønne sier:

    Sender deg en god varm klem! Uten ord nå jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s