8. januar – første besøk på legevakten

Det er søndag 8. januar. Jeg har ikke sovet ordentlig siden onsdag og angsten har steget i takt med mangelen på søvn. I ettermiddag ble det nok. Skadetrangen var overveldende og selvmordstankene snikende. Jeg har vært gjennom dette så mange ganger at jeg vet at det ikke går bra, denne utviklingen er ikke bra. Jeg trenger noen å snakke med, og jeg trenger det nå!

Møtte opp uanmeldt på legevakten på sykehuset her, og de tok meg dønn på alvor fra første sekund. Det ligger jo et notat ang behandling av meg fra AAT før jul, så de brukte det som mal for behandlingen av meg der i dag. Veldig kjekt!!

Jeg har snakket med fire sykepleiere og to leger. De ville ikke slippe meg derfra før de så at angsten var under kontroll og at jeg hadde bedre impulskontroll. De etterlot meg på et legekontor, og før de visste ordet av det hadde jeg vært i skuffen hvor jeg vet det ligger skalpeller og forsynt meg. Femten skalpeller rikere og angsten hoppet fem hakk opp igjen. TABBE!! Når jeg kommer i sånne situasjoner blir jeg så desperat at jeg mister kontrollen. Blir ekstremt destruktiv og utrolig kreativ. Skalpellene ble med hjem, ligger i bilen inntil videre.

De gav meg en sprøyte med noe beroligende i armen og fire vival innabords. To ganger fikk jeg medisiner intravenøst da jeg ikke oppnådde ønsket effekt etter første gang. Jeg skulle kjøre hjem, men ble pent nødt til å innse at det ikke gikk. En av sykepleierene kjørte meg hjem i min bil og tok taxi tilbake til sykehuset. Jeg ønsket ikke å legges inn selv om jeg ble anbefalt det både to og tre ganger. Jeg vil fortsette på skolen i morgen, tror det er viktig for meg. Det er hverdagene som holder meg gående, helgene lager trøbbel.

De henviste meg på nytt til AAT. De skulle ringe meg i morgen. Trenger mer oppfølgning enn ingenting sånn som det er nå. Er ikke lenge til jeg skal til Modum, men jeg gruer meg så utrolig at jeg blir destruktiv. Trenger litt avlastning og noen å snakke med som forstår rett og slett. Ikke det at de trenger å gjøre så mye fysisk, men at de er der og lytter til min elendighet.

Den første uken på skolen har jeg sittet å sett på de andre ri. Det har vært utrolig kjedelig, men etter at jeg fikk tatt ut to skruer av ankelen rett før jul fikk jeg rideforbud i noen uker. Noen uker ble raskt til én uke, men jeg har ikke smerter selvom ankelen blir ganske hoven på kveldstid.

Nå er jeg så ruset på medisiner at jeg ikke vet forskjell på opp og ned omtrent. Sjangler bortover gangen, men skal straks gå å legge meg selvom klokken er knapt halv ni.

Dette ble kaos, men det er veldig beskrivende for hvordan jeg har det nå. Jeg er alene i elendigheten og det er vondt.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Hverdag, Modum Bad, Studier, Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

4 svar til 8. januar – første besøk på legevakten

  1. Svarttrosten sier:

    Skriv til meg om du vil! Kanskje jeg kan hjelpe deg i forhold til Modum? Klemmm

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s