Kaos

Jeg har så mye på hjertet, men ingen å snakke med. Jeg har så mange tanker, men får de ikke skrevet ned. Jeg er full, men samtidig tom.

Full av angst, uro og panikk. Tom for krefter. Dårlig kombinasjon.

Snakket med den fantastiske fastlegen min i dag igjen. Hun ringte for å høre hvordan det var med meg etter jeg ble skrevet ut i går. Hun vil sykemelde meg på en prosentdel fra en del av det fysiske ved skolen fremover. Problemet er bare at vi ikke helt vet hvilket nav-kontor vi skal søke til. Jeg er jo fortsatt folkeregistrert hjemme, mens jeg fysisk bor på skolen. Det er en papirmølle jeg ikke ønsker og håper jeg slipper å ta tak i.

I går sendte jeg også en mail til rektor på skolen hvor jeg bad om et møte med han for å diskutere fraværet mitt og hvordan vi kan løse det uten at jeg risikerer å ikke få bestått i noen fag. Jeg tror hvis jeg må ta studiet over deltid kommer det til å ta knekken på meg. Da kan jeg like gjerne hengi meg helt til sykdommen, gi tapt på alt som betyr noe. Selge hesten og skrive innbydelse til begravelsen min. Uansett, han svarte at han var glad jeg tok kontakt og at vi skal møtes på mandag.

Jeg vil tømme meg for vonde tanker og angst. Jeg vil fortelle om det mest forferdelige, det mest krenkende og jeg vil gi opp. Gi etter for det innvendige presset som er så utrolig stort. Så i stedet for å gjøre noe dumt sitter jeg her, trykker ned tast etter tast. Det spiller ingen rolle om noen leser eller ikke, det er for meg en distraksjon.

Jeg er redd. Livredd for å feile mer nå. Redd for å ta en ny overdose, redd for å banke på døren til mr. eks og hengi meg til flere overgrep. Da får jeg hvert fall koblet av alt av følelser og alle tanker. Den mest effektive av-knappen jeg vet om.

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre nå. Har sendt en mld til AJ på akutteamet da jeg tror kanskje hun jobber kveldsvakt, men ikke fått noe svar foreløpig. Vurderer sterkt å ringe på legevakten i håp om at de kan gi meg noe beroligende.

Legger ved et bilde av stjerna, fordi han gjør hverdagen hakke lysere. Vi kan jo late som om vi ser en lysere fremtid eller noe annet klisje aktig. IMG_6318.jpg

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

5 svar til Kaos

  1. Øyvind sier:

    E så utrolig mye terpai i hestene! Snille, flotte, kloke dyr!

  2. Det er så leit å høre om kaoset du føler akkurat nå. Samtidig blir jeg så glad over å lese hvor mye styrke du allikevel klarer å vise ved å være så aktiv med å ta kontakt med de du kan rundt deg. Du er tøff som bare det, synes jeg. Jeg håper du får tatt mange hesteklemmer, de er så varme og gode!

    • Sinnslidelse sier:

      Tusen takk for hyggelig kommentar. Har vært på legevakten etter å ha snakket med akutteamet på Gjøvik. Fikk med meg en boks vival og en klapp på skulderen, og lovnad at jeg skulle komme tilbake hvis det ikke ble bedre raskt!

      Hesteklemmer er de beste, og jeg har tilgang på ca 70 hester i døgnet ☺

  3. Den grønne sier:

    Skulle ønske jeg kunne si noe som gjorde ting bedre, men alt jeg kan er å sende en klem gjennom nettet til deg. Tenker på deg ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s