Modum Bad

Det nærmer seg med stormskritt. Bokstavelig talt. Om under en uke sitter jeg i bilen på vei til Modum Bad.

Det har vært en drøm og mitt siste håp lenge at de skal kunne hjelpe meg videre. Jeg har laget meg forventninger det er helt urealistiske at de skal oppnå. Det er umenneskelig å forvente noe sånt. Jeg er desperat, og det kommer tydeligere og tydeligere frem for meg.

I går svarte jeg på en hel haug med kartleggingsspørsmål på nett. En masse tester hvor de spurte om alt fra alkohol (mis)forbruk til dissosiasjon og dårlig selvbilde. Triggende nok i seg selv, men det måtte gjøres, og jeg tenkte at det ikke kunne bli så mye verre av å gjøre det med en gang jeg kom hjem fra sykehuset. As said, as I did!

Jeg prøver å skru ned forventningene til oppholdet der. Det er jo kun for å kartlegge meg og gjøre en ny utredning av meg. Det er en mulighet til å se om de har et tilbud jeg vil benytte meg av, og om jeg kan ha nytte av det. Nåløyet er trangt, men jeg tenker at jeg får bare være meg selv, ta en dag av gangen og svare like ærlig som jeg alltid prøver å gjøre.

Akutteamet på Gjøvik mener det at jeg mistet kontrollen på tirsdag henger sammen med at jeg gruer meg veldig til Modum. Jeg har egentlig ikke tenkt så nøye på det, men det virker jo logisk. Jeg har ingen annen forklaring på at det skulle bli plutselig så galt som det ble.

Jeg teller ned dager og timer nå. Trenger bare å holde meg i skinnet i noen få dager til, så skal jeg få snakke til jeg mister stemmen. Jeg håper de er klare til å ta meg i mot som det vraket jeg er nå.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

3 svar til Modum Bad

  1. Den grønne sier:

    Ja, det er vanskelig å ha for høye forventninger, lett å bli skuffa da. Men det kan være vanskelig å ha realistiske forventninger når man er veldig desperat på å få det bedre. KLEM til deg.

    • Sinnslidelse sier:

      Jeg er mest redd for at de skal mene jeg er for syk til behandling… At det ikke finnes håp eller at jeg ikke kan behandles, men må ha det sånn resten av livet.

      Prøver å ta en dag av gangen, nå må jeg bare komme meg gjennom dagene frem til avreise så får de heller sette meg sammen igjen der ☺

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s