En snartur på legevakten en onsdagskveld

Etter gårsdagen klarte jeg ikke mer, igjen! Alene på internatet ble tankene overveldende og angsten tok igjen kvelertak på meg.

Ringte til AJ i akutteamet som tilfeldigvis var på senvakt. Flaks!! Snakket med henne i nesten 40 min om de to siste døgnene og hun anbefalte meg selv å ringe på legevakten for å komme dit. Hun kunne ringe for meg, men jeg ville ringe selv. Ringte dit, ble spurt hva det gjaldt. De ba om fødselsdatoen min og etter tredve sekunder konstaterer damen i telefonen at det er «psykiatri-relatert» som hun så fint kalte det.

BOM! Jeg ble satt i bås… Det funker dålig på meg, det vet jeg fra atter en gang tidligere. Bestemte meg derfor for å si det som det er, skyte spurv med kanoner. «Jeg kommer akkurat ut fra et døgn med overgrep av fire menn. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre?»

Det ble helt stille i andre enden av telefonen. Det første hun kvekker ut av seg er: Håper ikke du har vasket deg? – Selvfølgelig har jeg vasket meg!! Det er jo det første jeg gjør svarer jeg spisst. Hun snur om, blir mild i stemmen og spør om hun skal sende en taxi til meg. Jeg forklarer at jeg har kjørt bil i over to timer i dag og helt fint kan kjøre til legevakten selv.

Vel framme på legevakten møtte jeg en ung lege som ikke helt visste hva hun skulle si. Ikke at jeg klandrer henne, for det ville ikke jeg visst heller. Det jeg dog vet er en del ting man ikke bør si og gjøre. Heldigvis gjorde hun ingen store blemmer, denne gangen. Vi snakket med AJ på nytt på telefonen og drøftet de forskjellige valgene vi hadde. Innleggelse en uke, innleggelse noen dager, innleggelse til i morgen, beroligende, voldtektsmottaket eller reise hjem uten noe «action». Det ble det siste. Kanskje ingen stor overraskelse. Jeg sitter igjen med en tanke om at det var bortkastet tid, energi og ressurser hos fagfolk.

Jeg håper jeg kommer meg gjennom det dette gangen også! Har troen, men er jaggu ikke sikker…. Det smalt hardt nå! Jeg føler meg så vanvittig alene i elendigheten. Ingen behandler jeg stoler på, ingen jeg føler jeg kan henvende meg til.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Ett svar til En snartur på legevakten en onsdagskveld

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s