Når verden går en i mot

Dagene snirkler seg sakte forbi. Én etter én. Innholdet er stort sett det samme. Sove, spise, snakke og slappe av. De fire S-ene.

Hadde time hos fastlegen min i går, og det gikk alt annet enn bra. For det første har hun endret medisineringen av meg uten å forhøre seg med meg og hva jeg tenker. Dette har hun sendt inn til Modum, og jeg får ikke gjort  noe med det. Hun har seponert betablokkeren og to av sovemedisinene mine. I tillegg vil hun ikke sitte på ansvaret for medisineringen av meg, så hun vil koble inn hjemmesykepleien for utdeling av medisiner en gang om dagen.

Jeg føler det er tre skritt tilbake, og jeg foreslo jo akkurat dette for to år siden, men da ville de på død og liv at jeg skulle beholde kontrollen selv. Nå som jeg ikke vil bli fratatt kontrollen, da skal de ta den fra meg. Forstå det den som vil….

Kan mildt si at den timen hos fastlegen min satte meg ut av spill. Det var fullkomment kaos og alle følelsene var minst en meter på utsiden av kroppen. Hadde en samtale med Dragen (overlegen på døgn) og hun anbefalte meg å bytte fastlege. Jeg vet ikke hva som blir rett, eller hvordan jeg skal forholde meg til det hele. Dragen mente medisinendringene var helt uforståelig med tanke på den tilstanden jeg er i nå, så jeg skulle få med meg et skriv herfra når jeg reiser til Modum i morgen.

Jeg er sliten av å kjempe mot systemet. Sliten av å være meg. Kjenner meg mer sårbar enn noen gang før, mer koblet på egne tanker og følelser. Det er kjempeskummelt.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s