En uke på Modum Bad

Så har det rukket å gå en uke alt. Én uke med oppturer, nedturer, karusell og you name it. Det er en følelsesmessig berg-og-dal-bane.

De første dagene gikk jeg mye rundt og var redd. Redd for personalet. Redd for å miste kontrollen. Redd for de andre i gruppen min. På veien hit fikk jeg panikkanfall midt oppå fjellet. Plutselig var det en realitet. JEG skulle til Modum Bad. Et sted jeg bare har drømt om å få oppleve, som jeg har lest forskning fra og hørt så mye godt om. Samtidig så visste jeg at det kom til å bli ganske mye tøffere enn en vanlig innleggelse på akutten eller DPS.

Jeg fikk jo bokstavelig talt med meg en bærepose medisiner fra DPS for én uke. Der er alle medisiner enkeltpakket i små plastposer så det ble ganske mye volum. Da jeg ankom Modum var det første jeg sa at jeg hadde med meg masse medisiner og lurte på hvor jeg kunne levere det fra meg. Fikk beskjed om at det skulle jeg administrere selv, så da stod jeg der da, med bæreposen min. Klarte å legge det vekk helt til jeg skulle ta medisiner på kvelden. Da kom trangen, lysten og det destruktive fram. Heldigvis (!!!!) gjorde jeg ikke noe dumt. Jeg tok med meg medisinposen min og gikk ned til nattevaktene. Lettere panisk spurte jeg om de kunne oppbevare posen for meg, for jeg kjente jeg ikke klarte å ha det ansvaret alene. Jeg ble møtt med forståelse, respekt og anerkjennelse for det jeg satte ord på. De hørte på det jeg sa, ikke bare det jeg gjorde. Morgenen etter fikk jeg igjen alle medisinene, men ferdig lagt opp i en dosett. Sånn som jeg er vant til å ha det. Da så det langt fra så groteskt ut lenger. Akkurat den samme mengden medisiner, men administrert på en annen måte. Jeg var redd de skulle se det som svakhet at jeg ikke taklet å håndtere det selv, men har kun blitt møtt med anerkjennelse for at jeg synes det ble for mye. De mener jeg har satt en grense for hva jeg kan håndtere alene, og jeg føler jeg har gjort noe riktig.

Dagene her har flydd av sted. Det er fulle dager med samtaler, observasjoner, kartlegging, skjemaer og protokoller. Det kjennes ut som om noen har kjørt over meg med en dampveivals når kvelden endelig kommer. Har sovet veldig varierende. Ene natten her sov jeg faktisk tolv timer sammenhengende. Uten å våkne en eneste gang. Da hadde jeg riktignok ikke sovet på nesten to døgn, og fikk litt ekstra medisiner, men allikevel… Ganske utrolig for meg!

Jeg blir flere ganger om dagen spurt hva jeg trenger. Hva jeg har behov for og hva jeg ser for meg. Hvordan kan de hjelpe meg best mulig. Her har ordene makten, handlingene trenger ikke komme fordi du blir trodd for det du sier – ikke bare det du gjør. En STOR forskjell for meg. Jeg er i ferd med å få håp om et opphold her. Jeg vil klare å regulere meg selv i større grad på egen hånd. Jeg vil leve livet der ute, ikke i behandling, innleggelser og med selvskading. Jeg fortjener faktisk å ha det bra! Det er ikke min skyld at jeg har den historien jeg har. Det er noen andre mennesker som har sviktet meg, jeg har ikke sviktet meg selv.

Har blitt spurt om jeg vil være med på hesteterapi her. Har i utgangspunktet sagt veldig klart nei. Hest er for meg fritid, ikke behandling. Livredd for å ødelegge det eneste ordentlige fristedet jeg har har jeg skydd unna når de nevner det. Trukket meg inn i meg selv. Jeg ønsker jo en jobb hvor jeg skal kombinere hest og psykisk helse, så i natt bestemte jeg meg for å gi det en sjanse. Jeg har egentlig ikke noe å tape, men alt å vinne. Kanskje blir jeg en bedre utgave av meg selv. Både i relasjon til dyr, men også andre mennesker.

De har klart å så et frø i meg. Et frø med håp, håp for fremtiden. Jeg ønsker meg behandling herfra. Jeg ønsker så altfor mye en plass på et behandlingsopphold her. Jeg vil, jeg er klar!

Jeg tør så vidt å håpe. Enda så skummelt det er. Det er der like fult, håpet.

 

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

3 svar til En uke på Modum Bad

  1. lillemy88 sier:

    Du er kjempe tøff!! Jeg var selv på utredningsopphold på Modum for noen måneder siden, så vet hvor mye det krever og tar på!
    ❤❤

  2. Den grønne sier:

    Så bra at det har sådd er håp i deg. Håp kan være skumle saker hvis håpet ikke blir innfridd, men det er vel egentlig veldig viktig å ha håp likevel.

  3. Alter Ego sier:

    Jeg heier på deg!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s